Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1857, Qupperneq 88

Skírnir - 01.01.1857, Qupperneq 88
90 FRÉTTIR. Bandafylkin. þeir hafa flesta kosti og ókosti forfefcra vorra til aö bera, auk þess sem þeir hafa afl svo margfalt meira, og geta hagnýtt sér alla þá yfirburbi, sem hyggjuvit og reynsla manna hefir áunniö sér síöan, og sem menn kalla framfor tímans. Vér höfum áÖur skýrt frá því í tímariti þessu, aÖ flokkadrættir væri allmiklir í Bandafylkjunum, og skal nú getiö hinna helztu. Einn flokkur er sá, er halda vill fram mansali og hafa þræla, þá köllum vér J>ýhafendur eöur þýverja, en hinn flokkinn, sem þessum er gagnstæÖur og vill hvorki hafa mansal né þræla, þ>ý- hafnendur eöur þýfirringa. J>á eru og tveir aÖrir flokkar, Lýöveldismenn og þjóÖveldismenn, þeir fylgja sinn hvorum; Lýöveldismenn fylgja þýverjum, en þjóöveldismenn þýfirríngum. Örvitríngar eru hinn fimmti flokkur manna, og gætir hans nú haröla lítiö. þýverjar búa í suöur- og austurfylkjunum, en þýfirríngar í noröur- og vesturfylkjunum; en þýfylkin eru 15 aö tölu, en hin fijálsu 16, þau eru þó talsvert mannfleiri, munurinn er hérumbil sem 23:15. Agreiníngurinn milli þýverja og þýfirrínga er ekki aö eins fólginn í því, hvort þræla skuli hafa eÖur eigi, heldur er hann falinn í ólíkri hugmynd og skoöun á réttindum mannsins og fyrirætlun hans, á skipun mannfélagsins og á stjórn þess. þý- verjar vilja hafa aö eins nokkra menn frjálsa, sem megi þrælka hina: múgann, sem eigi sé til annars hæfur en aö á honum sé erjaö alla æfi; hinir frjálsu menn, höföíngjarnir og eigendur skrílsins, geta aÖ eins veriö frjálsir, eptir áliti þýverja, ef þeir þurfa ekki aÖ taka neitt handartak sjálfir, heldur láta þrælana vinna allt fyrir sig; þeir fyrirlíta vinnuna, eins og fornþjóöir suÖurlanda, og álíta aÖ strit og erfiöi sé ósamboöiö hverjum frjálsum manni. Einn af þýverjum, Fitzbugh aö nafni, hefir samiö bæklíng nokkurn, er hann kallar (iSocialogy” (FélagsfræÖi), þar segir hann svo : uþaö er hlægilegt aö hugsa sér, aÖ allir menn skuli eiga jafnan rétt, þar sem hitt er þó miklu sannara, aÖ sumir fæöast meÖ sööul á baki, en aÖrir meÖ spora á fótum til aÖ riöa hinum; sööulbakarnir eru skapaöir til reiöar, og þurfa aÖ sjá svipuna og finna til sporans." í blöÖum þýverja standa og margar greinir þessu líkar, til dæmis aö taka: „Ef vinnumaÖurinn er þræll, hvort sem hann er nú hvítur eÖa svartur aÖ lit, þá er allt rétt og eins og þaö á aö vera;
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.