Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 29

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 29
Frakkland. FRJETTIR. 29 ungssetriS til Florens (höfu^borgarinnar í Toscana). A8 sínu leyti lijet keisarinn því, aS hafa liS sitt á burt kvatt frá Rómi innan tveggja ára, en á því bili skyldi skipa svo til um her og annan ríkishag páfans, a8 duga mætti, ef hann og ráSanautar hans vildi taka þeim kosti. Vera má, aS lesendur vorir sjái eigi í fyrsta bragSi livaS í þessum samningi er fólgiS e8ur í ráSabrevtni keis- arans, og skulura vjer nú í stuttu máli gjöra grein fyrir því, er flestum hefir þótt beinast viS liggja. Eptir fri8inn í Ziirich gjör8i Frakkakeisari þá uppástungu, a8 öll ítölsk ríki skyldi gjöra stjórnar- bætur og ganga í sambandslög, og skyldi páfinn hafa forsæti i sam- bandinu. Páfinn tók því máli þverast, og eru þau orS höfS eptir keisaranum, er hann heyrSi svör hans: ((sjái hinn heilagi fa8ir þá svo fyrir, aÖ betur gegni, er fram sækir!” SíÖan hefir páfinn jafnan slegiS skolleyrunum við heilræSum keisarans og teki8 því fjarrst, a8 gjöra nokkurn sáttmála vi8 Italíukonung, er hann hefir lýst í hanni og kalla8 ræningja kirkjunnar og hinn versta gu8ní8- iug. Nú er þa8 flestra ætlun, a8 þegnar páfans muni þegar selja Viktori konungi öll veraldarráS í hendur, er Frakkar fara á burt af Rómi, en þá er auSsætt, a8 pátinn verSur a8 liafa sitt mál svo búi8, nema Frakkakeisari hlutist enn til og bjargi honum (verald- arvaldinu). En oss þykja eigi líkindi til, a8 keisarinn sjái sjer neinn óleik í a8 páfinn missi veraldarvaldiS; en sá eini skyldi vera, a8 klerkarnir á Frakklandi vildi og þeim tækist a8 reisa óþokka gegn ríki keisarans fyrir þessa sök. Vi8 því mun þó varla hætt, því tala þeirra me8al andlegu stjettarinnar fer æ vaxandi hæ8i á Ítalíu og Frakklandi, er eigi a8 eins kve8a þa8 rjett, a8 páfinn sleppi veraldarvaldinu, en hitt me8, a8 'skilnaSur ver8i gjörSur milli kirkju- og ríkis-mála; og þar sem keisarinn hefir á skiliS tveggja ára frest til burtfarar af Rómi, er líkara, a8 hann á me8an búi svo um, a8 hoiium ver8i hættulaust, hverju rá8i hann vill fram fara. þegar vjer nú drögum allar líkur saman, ver8um vjer a8 virSa svo, a8 burtför Frakka frá Rómaborg ver8i a8 draga til þess, a8 Italir fái þessa drottningu horganna á fyrri öldum til rausnar og vegsætis liinu nýja konungdæmi. Reki nú a8 þeim afdrifum fyrir páfavaldinu, sem hjer er á viki8, þá hefir Frakkakeisari enn komiS fram sem foringi ennar „yngri kynslóÖar” í NorÖurálfunni, og gjört
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.