Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 37

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 37
Frflkkiand. FIiJKTTIR. 37 inulendra hafna. J>ar a8 auk kva8 hann frumvörp í undirbúningi til frjálsari verzlunarlaga og rannsóknir gjörSar um allt, er lýtur a8 farmennsku og siglingum; og svo frv. Hjermun ekkert ofmælt, Jví Napóleon keisari hefir bæSi eljan og vitsmuni til J>ess a8 koma allri atvinnu og gróÖaföngum fólksins á sem hyggilegastan stofn; og veröi J>ví fram gengt, sem Jeir Rouher mæltu um fyrirhugan hans, verSur honum J>a8 rjettnefni, er Persigny kallar hann: ^grund- vallara frelsisins á Frakklandi”. Fjárkva8ir til ríkisþarfa eru a8 vísu lag8ar undir atkvæSi á fulltrúaþinginu, en mótmælendur stjórnarinnar segja þa8 allt til málamynda gjört, me8an stjórnin sjái svo um, a8 vinir hennar stýri nálega öllum þingafla. J>a8 er og tali8 me8 mestu stjórnarannmörkum á Frakklandi, a8 stjórnin má taka fje fyrirfram til hvers er henni þykir miklu var8a, en a8 því hefir helzt komi8 vi8 útgjör8ir til hernaSar og Iei8angursfer8a. J>a8 segja og mótmælamenn, a8 stjórnin hafi leita8 ófriSarins, a8 ábugi alþý8unnar hyrfi frá enum innlendu málunum til sigursæmd- anna. Vjer gátum þess 1 fyrra, a8 Thiers og hans li8ar ámæltu stjórninni harölega fyrir leiSangrana til Mexico og Indlands, er hafa valdiS svo miklum álögum og skuldaauka. Seinna (er þingi8 haf8i teki8 upp aptur umræSur sínar) lýsti Thiers því í löngu erindi og snjöllu, hvernig fjárreiSurnar hafa aukizt ár af ári síSan 1851. J>a8 ár voru ársútgjöldin 1500 milljónir franka, en nú eru þau 2300 mill., og nú ver8ur a8 grei8a 8 milljónum meir í skuldarentur. Hann rakti útgjaldaferilinn einkanlega til tveggja orsaka, herferSanna og ens hóflausa tilkostnaSar í borgunum til hallareisinga og húsa og allskonar strætaprý8i. Höfu8borgin þarfn- ast nú 150 milljóna, e8a meira en mi81ungsstórt konungsríki, en bjarga8ist fyrr vi8 50 milljónir. Marsilía var8i 7 mill. og 200 þús. franka til bæjarþarfa, en 1862 voru útgjöld þeirrar' borgar 48 milljónir'. Ymsir hafa sagt þa8 meSfram ganga keisaranum til, er hann lætur svo miklu kosta til a8 prý8a borgirnar, a8 hann vill fá verki8namönnum vinnustarfa og láta landsfólki8 sjá sem flest merki stjórnar hans; og þa8 því heldur, sem þa8 á þenna hátt myndi ver8a eptirgangsminna um þa8, er áfátt þykir og krafizt er *) En í þessari upphæb er reiknab fje til hallar handa bæjarstjóranum, 81/, mill.; hún kvat) jió munu ná 15 mill. átur en hún er fullbúin.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.