Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 88

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 88
88 FRJETTIR. Þýzkaland. sitt og brntu á bak aptur hin minni ríki. Rechberg hefir veriS stríSur viS Frakka og ítali, en nú hafa hvorutveggju sýnt honum, a8 kjör Italíu muni fremur skipuS sem hagur horfir, en aS vild e8ur hugarhyggju stjórnarinnar í Yínarborg. TollagamáliS var eigi miSur vísbending um, hvers Austurriki mætti vænta af vinskap Prússa. Fyrir árangursleysi í jpessum málum og fleirum, jiýzkum og ójpýzkum, sagíist Rechberg úr völdum í haust eS var, enda greindi J)á æ meir á, hann og Schmerling. Sá enn síðar nefndi hefir ávallt viljaS láta Austurríki haldast í hendur við miSríkin, en mun nú hafa sjeS, a8 vi8 svo búiS mátti eigi standa, en stjómin yríi a8 breyta um ráb sin a8 flestu leyti. Metternich, sendiherra Austurríkis í Parísarborg, er sagt a8 hafi lagzt á eitt me8 honum um J>a8 a8 leita vinganar vi8 Frakka, en til þess skyldi heita, a8 kennast vi8 ríki Ítalíukonungs og mínka liösaflann á Feneyja- landi. Sá heitir Mensdorff-Pouilly, er tekiS hefir vi8 stjórn utan- ríkismálanna eptir Rechberg. Hann hefir veriS fyrir hervörzlu- li8inu í Gallizíu og haft þar landstjórn, en er talinn í þeirra flokki, er hafa viljaÖ láta Austurríki dragast til vinfengis og sambands vi8 Rússa. Menn hjeldu a8 ráSherraskiptin myndi þegar draga til sambandsslita me8 Prússum og Austurríki, en þá raun gaf þó ekki á í brábina og enum nýja ráSherra fórust heldur líklega or8 um samband stórveldanna. J>a8 er bæ8i, a3 Austurríki á í vök a8 verjast, enda siglir stjórnin milli skers og báru í flestum málum. Menn segja a8 þeir Schmerling og Metternich hafi gjörzt Frakka- keisara vinveittari en á8ur, en ekkert hefir þó enn komizt í kring um Feneyjamáli3 e3ur um hitt, a3 játa rikishelgi Yiktors konungs. A8 svo stöddu hefir eigi bori3 á ö8ru um ráSabrcytni stjórnarinnar, en því, sem í vændir mátti vita, a3 hún hefir tekiS a8 andæfa móti Prússum í máli hertogadæmanna og ýta undir hin minni ríki, a8 beita sjer á ný fyrir rjetti hertogans af Águstenborg. Sækí hún þetta mál me3 fullri einur3, má kalla, a8 henni breg8i mjög af venju, enda mun þa3 þá draga til meiri tí8inda á þýzkalandi.1 ‘) Sagt er ab Rússar ráti hvorumtveggju til samkomulags og sambauds, og er þab líklegt, einkanlega ef nokkub hefir veriíi í efni um sanin-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.