Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 112

Skírnir - 01.01.1865, Qupperneq 112
112 FRJETTIR. Daninörk. land. J>á kom hifc opna brjef 6. nóvember 1858. það var bráSa- birgSarskipun, og síSan var tekiS til samninga á ný, en þeir uröu eins árangurslausir og allt anna<5. SambandsþingiS beimtaSi sjálfs- forræSi Holtseta og jafnrjetti, og í því skyni var birt opiS brjef 30. marz 1863. þa8 var neyðarúrræfci til a5 fullnægja ályktum sambandsþingsins 8. marz 1861, en stjórnarskipunin 18. nóv. 1 863 var a<5 eins nauSsynjaráS fyrir Danmörk og Sljesvík úr J>ví svo var komiö. 1(Ef Holtsetaland átti aS vera óhá8 og sjálfsforræíis njótandi, mundu Danmörk og Sljesvík eigi mi8ur eiga a<5 vera óháS Holtsetaþinginu”. En vjer getum ekki skiliS, a8 brjefiS og ríkislögin 18. nóv. standist svo á sín ámilli. Hvorki Holtsetar e8a sambandsþingi8 vildu þekkjast þa<5 fyrir- komulag, er brjefií fór fram á; þeir þóttust standa jafnfjær því, er þeir köllu8u sinn rjett, eptir sem á8ur. Vjer getum því eigi sjeí, a8 rikislögin hafi veriS knýjandi nauSsynja rá8, svo sem til mótvægis móti skipaninni fyrir sunnan EgSará; því hvorki komst hún á laggirnar, og vi8 þvi var heldur eigi a8 búast. Raaslöff kallar ríkislögin höfuSorsök stríSsins, en Lehmann segir, að þau hafi a8 eins veri8 tilefni til þess fyrir J>jó8verja. Dan8a Fri8- riks konungs telur hann sjöunda höfu8atbur8 í aSdraganda raun- anna, en áttundu meginorsök lagaleysi og ringulrei8 alls þjó8arjettar í Nor8urálfunni. Vjer viljum eigi vjefengja þessa rakning atbur8anna, en oss ver8ur þó svo a8 lítast, a8 hafi menn geta8 afstýrt e8a aptra8 sumu e8a öllu, en eigi gjört þa8 sakir vanhygginda, tómlætis e8a kjarkleysis —, þá ver8a vanhygg- indin og sv. frv. orsakimar. J>ar sem öllum hefir mátt vera kunnugt um og au8sæ markstefna Prússa í málinu frá upphafi, var8 þeim a8 liggja í augum uppi, a8 þeir eigi máttu gefa þeim neinn fangsta8 á sjer; og þar sem þa8 er játa8, a8 ríkislögin 18. nóv. 1863 hafi veri8 notuS sem tilefni til ofbeldisatfara, þá er þa8 sýnt forsjáleysi a8 fá þeim þetta a8altilefni. En for- sjáleysiS er því meira, sem allt var í vanbúnaSi um varnir og vopnaföng, en hvergi fengin árei8anleg heit um ásjá og li8veizlu. Vjer ætlum, a8 Times hafi haft rjett í flestu er þa8 bla8 komst svo a8 or8i: ((Aldri hefir nein þjó8 lengur e8a glöggar mátt sjá fyrirbo8a liættunnar, og þó var hún óvi8búin, er strí8i8 bar a8
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.