Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1871, Qupperneq 12

Skírnir - 01.01.1871, Qupperneq 12
12 INNGANGUR. haföi boriö ena nýju ríkisskipun undir atkvæSi allrar al- þý8u, eöa í þriðja sinn fengiS hollustu uppkvæ8i allrar J>jóö- arinnar keisaradæminu til handa. Flestir hinna nýju vina keisar- ans og allir hinir eldri ijetu í or8i kveSnu vel yfir þeim úrslitum, og Ollivier kallaöi atkvæíagreizluna 1(Sadóvasigur keisaradæmis- ins”. þau or8 Olliviers þóttu því kynlegri, sem hann í fyrstu hafÖi veriS mótfallinn atkvæöaleitan keisarans, enda var8 hún og til þess a8 koma þeim flokki á sundrung, er haf8i veitt rá8a- neytinu fylgi, og hennar vegna skildust sumir ráöanautar Olliviers vi8 hann og sög8u af sjer embættum. Vinstri flokkurinn kallaÖi hana auÖsæileg tilbrig8i til a8 helga (hinu persónulega valdi” (keisarans) rjett til a8 fara í svig vi8 þingiS, bera a8aldeildir stjórnarvaldsins ofurliSi, ef svo bæri undir, e8ur me8 öSrum or8- um: þeim þótti, a8 skírskotun til allrar alþý8u af hálfu keisarans yr8i til þess a8 gera vald hans a8 alræSi, þegar honum þætti á liggja. Menn hafa eptir á kallaÖ aÖferÖ Olliviers — og sjerílagi þau or8 hans, er vjer hermdum — hera í mörgu vott um grunn- hyggni, sem eigi veröur minni vi8 þaö, ef upphefÖin hefir gert hann auötrúa. 1(Sá er vitr, er sik kann”, en Ollivier haf8i færzt meira í fang en hann, eöa nokkur annar var um kominn, er hann ætlaöi sjer aö sníöa annmarkana af keisaradæminu og afreka þvi liylli til langframa, e8a alsætti viö þá, er þekktu og höfÖu vítt lýti þess frá öndveröu. þab hafSi a8 vísu unniö sigur við at- kvæSagreizluna, en fjandmenn þess þóttust líka eiga sigri aö hrósa, þar sem hjerumbil £ fólksins hafSi greitt atkvæSi á móti, og neikvæöin ur8u ofaná í París og flestum stórborgunum1. Rouher og hinir eldri keisaravinir höföu stappaö stáli í keisarann um at- kvæöaleitina, og munu þó eptir á hafa sje8, a8 hjer var ekki allt gull sem glóöi. þessum mönnum og öllum hirBflokkinum þótti líka meira vant keisaradæminu til festu og tryggingar, og mál komiS, aö keisarinn tæki nýja rögg á sig í útlendum málum, hæfi þau stórræöi, er honum yr8i til nýrrar frægÖar og ríki hans til vegs og árangurs. þeir munu og hafa átt mestan þátt í, er keis- ’) f>að var eigi heldur góðs viti, að í sjálfum hernum liöfðu meir cn 40,000 alkvæða gengið á móti kcisaradæminu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.