Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1871, Qupperneq 168

Skírnir - 01.01.1871, Qupperneq 168
168 DANMÖRK. í höfuðborgunum). — Frjettalínan — um Rússaveldi og austur til Kyrrahafs, þá me<3 Kinaströndum og til Japans —, er getiS var í fyrra mun nú langt komin á lei8, ef eigi lög8 til fulls. „Hi8 danska fiskivei8afjelag“ hefir loks gefizt upp vi3 sjó- sóknina til Islands eptir æri8 peningalát. Skipin (hin minni), vei3arfærin, bú3arhúsi8 vi3 Djúpavog og ýmsar byrg3ir keypti einn stórkaupma8ar i Höfn fyrir nokkrar þúsundir dala (14 þ.), og mun hann líkast ætla a8 halda skipunum til afla framvegis vi3 strendur íslands. Uppskeran var8 í fyrra í tæpu me8allagi, og því hafa korn- vörur veri8 í allháfu ver8i. Yeturinn var í Danmörku, sem ná- lega í öllum Evrópulöndum, hinn harSasti, bæ3i me8 snjókomum og langvinnu frosti. Sagt er, a3 frostiB hafi eina nótt ná8 22 mælistigum vi8 Kaupmannahöfn, og þarf þó eigi svo mikiS til, a8 vjer köllum grimmdarkólgu á voru landi. Á ríkisþinginu sí3asta voru alls til umræ8u 59 mál, og komust fram af þeim 43. Fjárhagslögin ætla bjerumbil hi8 sama á sem fyrr um tekjur og útgjöld. Af þeim lögum, er fram gengu, var ný tilskipun um kennsluna í latínuskólunum. Hjer er nokkuB dregi3 úr latínukennslu, einkum latínskum stíl, og kennslan klofin í tvær a8algreinir í tveimur enum efstu bekkjum, e8ur í sögunám og mál á a3ra hönd, en stær3afræ8i og nátturuvísindi á hina. Skal þá svo deilt, sem skólapiltarnir (e8a foreldrar þeirra) kjósa og þeir þykja e8a þykjast bezt laga8ir fyrir. Nú er íslenzku loks skotiS inn í kennsluna — „fornnorrænu“, sem kallaB er — en ver3ur þó vart anna3 en hliSsjónargrein vi3 dönskukennsluna. I umræ3unum sló í miki8 þrá og þref, og mætti mart kýmilegt herma af því, er sagt var um fornmáli8 og bókmenntir vorar. Sumum fórust svo or8, sem þeim þætti hjer miki3 gull fólgi8 í jör3u, og í fornöldinni og fornsögunni lægi algjörfislind til þjó8- frama og sannrar menntnnar, er menn ættu a8 láta alla unglinga hergja af — ; en a3rir kölluSu þetta óttalegustu villu, og kvá3u hina vilja hverfa skólunum frá su8ri til norSurs, e8a frá ljósi til myrkurs, en gera hina ungu menn a8 eintrjáningum e8a berserkj- um. Sem vita mátti, mundi mönnum þykja miki3 komi8 undir tillögum Madvigs — enda þögSu þá allir „þunnu hljó8i“ er til
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.