Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.08.1917, Qupperneq 50

Skírnir - 01.08.1917, Qupperneq 50
272 Páll postuli og söfnuðminn í Korintubqrg. [Skirnir Hann dvaldi þar á þriðja ár eins og áður er sagt. Postula- sagan segir oss nú héðan af ekkert um viðskifti Páls og Korintusafnaðanna, nema að eins að liann hafi komið þar aftur og dvalið þar þrjá mánuði1). Alt sem vér vitum um þau efni verðum vér að lesa út úr bréfum hans. En svo stórkostlegar eru þær byltingar og svo tæpt stóð með köflum, eins og vér munum fá að sjá, að þögn Postula- sögunnar um það alt, er oss ljós vottur um hve mörgu mikilsverðu hún sleppir. Páll hafði dvalið í Efesus h. u. b. 2 ár, þegar hon- um fóru að berast ískyggilegar fregnir frá söfnuðinum í Korintuborg. Einhvern tíma fyrir þennan tima liafði hann frétt, að ósiðsemi ætti sér stað innan safnaðarins, og hann hafði þá ritað þeim bréf það, sem sveigt er að í 1 Kor. 5, 9, og í því hvatt þá til þess að hafa engin mök við slíka saurlíflsmenn. Þetta fyrsta bréf Páls til Korintumanna er nú ekki lengur til. En þegar hér er komið sögnnni fekk Páll fréttir af söfnuðinum, sem hlutu að gera hann órólegan. Það voru heimamenn Klóe, sem þessar fregnir báru. Og þær gengu út á það, að flokka- drættir þeir, sem Grikkir voru svo frægir fyrir, höfðu einnig smeigt sér inn í söfnuðinn. »Eg á við þetta«, segir Páll, »að sérhver yðar segir: Eg er Páls; — og eg er Apollós; — og eg er Kefasar; — og eg er Krists«.2) Ástæðan til þessa flokkadráttar er augljós. í Postula- sögunni 18, 24—28 er nefndur til sögunnar maður, Apollós að nafni. Vér vitum lítið um hann. En hann var Gyð- ingur frá Alexandríu, vel máli farinn og fær í ritningun- um. Hefir hann vafalaust verið leikinn i því að beita heimspekilegum útlistunum og glæsilegum óeiginlegum (allegóriskum) skýringum ritningarinnar. Þessi maður kom til Efesus og tók að prédika í samkunduhúsum- Postulasagan gefur ótvírætt í skyn að hann hafi verið kristinn, en bætir við þeirri einkennilegu athugasemd, að hann haíi að eins þekt skírn Jóhannesar. Akvilas og Priskilla *) Post. 20, 2. 2) 1 Kor. 1, 12.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.