Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1928, Qupperneq 108

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1928, Qupperneq 108
74 TÍMARIT ÞJÓÐRÆKNISFÉLAGS ISLENDINGA ugu valda menn, litlu eftir miÖ- nætti, í :]pví skyni að lieimsækja Þjóðverja og launa þeim sem mætti fyrir óþarfa ástundunar- semi og viðleitni að vinna Canada- mönnum mein. 'Slysalaust kom- ust þeir yfir banareitinn og niður í gryfjurnar. Bardagi varð þar harður, en endasleppur. Þaðan liöfðu þeir með sér átta menn lier- tekna og sex særða. Hannes gekk síðastur heimleið- is, fór liægt og leit eftir að enginn sjúkur eða særður yrði skilinn eft- ir. Þegar liann var kominn heim undir sínar víggrafir féll sprengi- kúla til jarðar fá skref fyrir aft- an hann og gróf .sig í jörðina með ægilegum gný og varpaði stóreflis hlassi af hráblautri mold og leir hátt í loft, en það féll óðara nið- ur aftur, ofan yfir og umhverfis Hannes. Honum varð ekki bvlt við ,—var þessu of vanur til þess, en fór strax að brjótast út úr liaugnum og lialda áfram. En nú Varð honum seingengt, því bæði var það, að höggið, sem þessi ó- þrifa dyngja greiddi honurn, var nóg til að rota veigaminni mann. og' hitt, að aurleðjan hékk í þykk- um lögum utan á klæðum hans. Loks komst liann þó á móts við varðmann, sem í dimmunni gat ekki greint hver eða hvað þar var á ferð, og' snaraði því byssu sinni í mið um leið og hann spurði: “Hver er þar?,r ‘ ‘ Leir-kökkur! ” svaraði Hannes og liélt áfram göngunni, fullviss íþess að vörðurinn þekti málróm sinn. Umsvifalaust lcom líka svar vai’ðarins: “Far ferða þinna, Leir-kökk- ur!” Yið þetta og þvílíkt reik liugs- ana sinna komst Hannes. nú, eins og' oft áðui’, að þeirri niðui’stöðu, að ætti nokkur flokkur manna lirós skilið fyrir störf sín þar, þá væru það ekki hermennirnir, held- ur brautryðjendurnir, starfsmenn- irnir, ,sem á öllum stundum dags og nætur voru viðbúnir að ganga út í ‘ ‘ elds og kúlnahríð ’ ’ til þess að rista nýjar víggrafir, gera við gamlai’, eða hrofa upp bráða- byrgðar lilíf ofanjarðar. Á lier- mennina kæmi eitthvert fát, í lí'k- ingu við bersei’ksgang, þegar gengið vær.i til orustu, og undir þeim áhrifum væru þeir á meðan hríðin stæði yfir. Þeir mundu ekki eftir nokkurri hættu og vissu varla hvar þeir voru, eða livað gerðist. Bi’auta- og ristumennirn- ir voi’u sviftir öllum þesskyns örvandi áhrifum. Þeirra var að moka og grafa, á hverju sem gengi, með urrandi, geltandi hríð- skotum í hundraðatali alt í kring, með loftið yfir höfði þeirra þrung- ið af eldspýju úr þúsund byssu- kjöftum fjær og næi’, og kúlur á flugi fram og aftur, með kvellum og di’unum svo að alt virtist leika á í’eiðiskjálfi. í þessurn ti’ölla- slögurn áttu þeir engan ]>átt. Þeirra var bai’a að moka, sem af- tók, eða telgja brýr yfir gjótur og víg'grafninga, og að líta ekki einu sinni upp þegar einhver þeirra hneig að velli fyrir “óskyta ör,” og var borinn burtu lemstraður eða látinn.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga
https://timarit.is/publication/895

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.