Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1976, Qupperneq 98

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1976, Qupperneq 98
Tímarit Máls og menningar Það var eitt kvöld- heitir eitt stytzta kvæði Jóns Helgasonar. Orgland fær því þessar fjaðrir á sínu máli: Det var ein kveld. Det var ein kveld at det banka med slag sá váre, eg lydde ei stund og tok av kjertet mitt skaret, eg ropte nt, og kveldbrisen gav meg det svaret: Her banka Livet pá döri, og no bar det fare. Völuvísa Guðmundar Böðvarssonar fær ekki síðri meðferð: Eitt má eg seia deg innan eg döyr, du skal og lcera dine born det visdomsord, dét sa meg alvane i Suderöy, dét sa meg dvergane i Norderöy, dét sa meg gullmure og glöymmegei og glöym du det ei: at hemn kjem over den som svik si alvemöy, for honom vert han tungliden, dauden. 1 Úlfdölum eftir Snorra Hjartarson og Liðið sumar eftir Heiðrek Guð- mundsson eru snilldarlega þýdd ljóð, þótt vandmeðfarin séu, ekki sízt kvæði Heiðreks. En þau eru of löng til að sýna þess dæmi, njóta sín ekki nema í heild. Gaman er að veita athygli ólíkum iífsviðhorfum höfundanna. Hvergi sést þetta betur en ef borin eru saman ljóð Guðmundar Inga og Steins Steinarrs. Guðmundur Ingi hefur kveðið lítið kvæði, sem hann nefnir Vonlaust getur það verið. Það er nokkurn veginn eins að fyrirsögn á norsku og er hugnreyst- andi, svo að um munar: Du skal verna og verja, om vandt det kan synast tidt, alt som er hugen din heilagt og kjcert for hjarta ditt. Vonlaust kan det vera endá vernet er djervt og traust. Men storverk i livets nederlag er aldri föremálslaust. Oðru mál gegnir með Stein. Tökum Ijóð hans Utan hringsins til samanburð- ar. I því felst engin stefnuskrá, ýtir ekki við neinum. Það fullnægir kenningu Archibalds Mac Leish: Ljóð á ekki að hafa merkingu, heldur vera: Eg gár i ring ikringom alt som er. Og innom denne ring er verdi di. Min skugge fell ei stund pá glaset her. Eg gár i ring ikringom alt som er. Og utom denne ring er verdi mi. En atómljóð er það ekki, eftir þeim ís- lenzka skilningi sem í það orð hefur verið lagður. Á íslenzku er ljóðið eigi aðeins rammlega rímað, heldur og bundið stuðlum. Um Stefán Hörð Grímsson gegnir öðru máli. Hann er meðal þeirra, sem eiga einna flest ljóð í bókinni. Þau og öll önnur kvæði eftir hann, þau sem Orgland þýðir, eru formlaus, en þó mjög vandvirknisleg. Eitt þeirra heitir á norsku Om kveldane. Það er á þessa leið: 400
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.