Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 01.01.2010, Qupperneq 35

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 01.01.2010, Qupperneq 35
Byggðin sem hvarf Þessi mynd sýnir lögnn Norðfjarðar og meginbyggð Neskaupstaðar um 1940. Fremst má sjá hvernig Norðfjarðará liðast niður gróðursæla sveitina utanverða. Leiran er óspillt af mannvirkjum. Ormsstaðasandur heldur sínu forna lagi milli sjávar og Leiru. Ósinn klýfur Sandinn og opnar ánni leið til sjávar og skolar trúlega söltum sjó inn á Leiruna. Kría verpti I hólmum. „ Byggðin sem hvarf' er innst á strandlengjunni og sker sig úr þéttbýlinu úti á Nesi. Xfir öllu gnæfir ógnandi bratti fallsins. Ljósmyndari: Björn Björnsson. Eigandi myndar: Skjala- og myndasafn Norðjjarðar. lengi búið á Akureyri og vissi ég vel til hennar meðan ég átti þar heima. Þegar ég horfí um öxl og hugsa um upp- vaxtarár mín á Norðfirði og hef þá ekki síst í huga áratuginn 1930-1940, staðnæmist ég alltaf við þá staðreynd, að ég ólst upp við heimskreppuna miklu, sem enn er vísað til sem e.k. hallærisára 20. aldar. Kreppan sagði vissulega til sín á íslandi sem annars staðar og setti sinn svip á þjóðlífið. Hún kom hart niður á Norðfírðingum og birtist þar upphaflega sem „saltfiskkreppa“, því að í Neskaupstað gekk allt út á að veiða þorsk á línu og vinna aflann sem „saltfísk“, sólþurrkaðan, saltaðan þorsk til sölu í Miðjarðarhafslöndum, Spáni, Portúgal og Ítalíu, eitthvað til Grikklands og nokkuð til Brasilíu og Kúbu. Þessi fram- leiðsla hafði yfirleitt gefið vel af sér fram eftir öldinni og átti m.a. meginþátt í því hversu hratt byggðin óx á Nesi í Norðfirði. Nesþorp sem var byggðarkríli um aldamótin 1900, var orðið fjölmennasta þéttbýli á Austurlandi um 1930. Kauptúnið fékk þá kaupstaðarréttindi, sem var hin fullkomna fremd í sögu hvers sveitarfélags. Ekki fer milli mála að það var hugur og dugur í Norðfirðingum á þessu vaxtarskeiði. Löngum var vitnað til „stóru karlanna“, Sig- fúsar og Konráðs, sem héldu uppi umsvifa- miklum atvinnurekstri, útgerð, fiskvinnslu og verslun, því athafnir þeirra báru mjög af. Þess gætti að sjálfsögðu að þeir væru kallaðir „eigendur plássins“, „allsráðandi mógúlar“. Ekki ætla ég að draga úr veldi þeirra Sigfúsar og Konráðs þegar hæst lét. Verkamenn og sjó- menn áttu nrikið undir þeirn um atvinnu sína, launakjör og aðra afkomu. En kreppan mikla kom vitaskuld niður á stóratvinnurekendum. „Byltingin étur börnin sín!“ Fyrirtæki Konráðs Hjálmarssonar bar ekki sitt barr eftir þetta, en 33
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Múlaþing: byggðasögurit Austurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Múlaþing: byggðasögurit Austurlands
https://timarit.is/publication/1153

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.