Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 22

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 22
22 stadig igjen. Over monogrammet finnes ofte et tegn som bestár av en bue med en vannrett linje til hver side.61 Ved menneske- og dyreframstillingene (se fig. 15, 18, 20-26) blir en ikke sjelden slátt av hvor merkelig klosset og ubehjelpelig de er skáret, sammenlignet med ornamenter og bokstaver pá de samme gjen- stander. Men de kan være livfulle og interessante nok, og menneskehoder eller masker har ofte en pri- mitiv kraft som kan fá en til á tenke pá figurframstillinger i Oseberg-skurden. Undertiden ser det ut til at dyrebildene kan fores tilbake til middelalderens populære Physiologus, som man vet var kjent pá Island.62 En del av gjenstandene, særlig mangletrær og forskjellige typer av «stokkar», har som avslutning i den ene enden et dyrehode i rundskulptur, somme tider med et menneske i kjeften, som ofte er beregnet til á brukes som hándtak. (Fig. 7, 23, 26, 27, 28, 30-34.) Disse hodene bidrar til á gi tingene et egenartet og alderdommelig preg. Man foler seg fristet til á kalle dem direkte etterkommere av dyrehoder fra Oseberg og Gokstad. Aller nærmest kommer de vel hodet pá rorpinnen i Gokstadskipet (fig. 29).63 Illustrerende for de islandske skjæreres forkjærlighet for de vegetabilske motiver er at selv pá den tredjedel av gjenstandene som ikke har planteornamentikk, finner vi stadig visse elementer fra denne. Det kan være bokstaver som ender i de samme «opprullinger» som rankenes grener, eller de er utstyrt som plantestenglene vanligvis var, med indre konturlinjer og tverrbánd og kanskje en og annen blad- lignende utvekst. Eller det kan være en dyrehale som ender i en flott romansk bladdusk. — Ved en del ornamenter kan det bent fram være vanskelig á avgjore om vi skal regne dem med til plantemotivene eller til de geometriske monstre. I det hele ser det ut til at detaljer fra planteornamentikken har hatt en pá- fallende tendens til á skyte fram overalt. fil Sigrid Marie Christie oppfatter dette som forkortelses- tegn. Men det forekommer slett ikke alltid, har altsá ikke vært noen uunnværlig del av monogrammet. Lily Weiser- Aall mener at det kan være omega. Hun har stott pá tydelige omega-tegn over forkortelsene for «Guds mor» pá et madon- nabilde fra Konstantinopel, 13. árh. (Brev av 30/5 1960.) Det skal tilfoyes at buen i det islandske tegn er temmelig flat og at dette aldri opptrer sammen med noe tegn som kan tolkes som alpha. 62 Man har bevart fragmenter av to forskjellige versjoner fra omkr. 1200, med islandsk tekst og flerfargede illustra- sjoner. Facsimile-utgave ved Halldór Hermannsson i Islandica, Vol. XXVII. 63 Shetelig: Osebergfundet III, s. 208-210. Roar Hauglid har gjort meg oppmerksom pá en merkelig likhet mellom dyrehodet pá mangletreet fig. 26 og dem pá «kronstánger» i svenske bondestuer. Se Gerda Boéthius: Studier i den nordiska timmerbyggnadskonsten, fig. 148.
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116
Page 117
Page 118
Page 119
Page 120
Page 121
Page 122
Page 123
Page 124
Page 125
Page 126
Page 127
Page 128
Page 129
Page 130
Page 131
Page 132
Page 133
Page 134
Page 135
Page 136
Page 137
Page 138
Page 139
Page 140
Page 141
Page 142
Page 143
Page 144
Page 145
Page 146
Page 147
Page 148
Page 149
Page 150
Page 151
Page 152
Page 153
Page 154
Page 155
Page 156
Page 157
Page 158
Page 159
Page 160
Page 161
Page 162
Page 163
Page 164
Page 165
Page 166
Page 167
Page 168
Page 169
Page 170
Page 171
Page 172
Page 173
Page 174
Page 175
Page 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.