Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 22

22
stadig igjen. Over monogrammet finnes ofte et tegn som bestár av en bue med en vannrett linje til
hver side.61
Ved menneske- og dyreframstillingene (se fig. 15, 18, 20-26) blir en ikke sjelden slátt av hvor merkelig
klosset og ubehjelpelig de er skáret, sammenlignet med ornamenter og bokstaver pá de samme gjen-
stander. Men de kan være livfulle og interessante nok, og menneskehoder eller masker har ofte en pri-
mitiv kraft som kan fá en til á tenke pá figurframstillinger i Oseberg-skurden. Undertiden ser det ut til
at dyrebildene kan fores tilbake til middelalderens populære Physiologus, som man vet var kjent pá
Island.62
En del av gjenstandene, særlig mangletrær og forskjellige typer av «stokkar», har som avslutning i den
ene enden et dyrehode i rundskulptur, somme tider med et menneske i kjeften, som ofte er beregnet til á
brukes som hándtak. (Fig. 7, 23, 26, 27, 28, 30-34.) Disse hodene bidrar til á gi tingene et egenartet og
alderdommelig preg. Man foler seg fristet til á kalle dem direkte etterkommere av dyrehoder fra Oseberg
og Gokstad. Aller nærmest kommer de vel hodet pá rorpinnen i Gokstadskipet (fig. 29).63
Illustrerende for de islandske skjæreres forkjærlighet for de vegetabilske motiver er at selv pá den
tredjedel av gjenstandene som ikke har planteornamentikk, finner vi stadig visse elementer fra denne.
Det kan være bokstaver som ender i de samme «opprullinger» som rankenes grener, eller de er utstyrt
som plantestenglene vanligvis var, med indre konturlinjer og tverrbánd og kanskje en og annen blad-
lignende utvekst. Eller det kan være en dyrehale som ender i en flott romansk bladdusk. — Ved en del
ornamenter kan det bent fram være vanskelig á avgjore om vi skal regne dem med til plantemotivene eller
til de geometriske monstre. I det hele ser det ut til at detaljer fra planteornamentikken har hatt en pá-
fallende tendens til á skyte fram overalt.
fil Sigrid Marie Christie oppfatter dette som forkortelses-
tegn. Men det forekommer slett ikke alltid, har altsá ikke
vært noen uunnværlig del av monogrammet. Lily Weiser-
Aall mener at det kan være omega. Hun har stott pá tydelige
omega-tegn over forkortelsene for «Guds mor» pá et madon-
nabilde fra Konstantinopel, 13. árh. (Brev av 30/5 1960.)
Det skal tilfoyes at buen i det islandske tegn er temmelig
flat og at dette aldri opptrer sammen med noe tegn som kan
tolkes som alpha.
62 Man har bevart fragmenter av to forskjellige versjoner
fra omkr. 1200, med islandsk tekst og flerfargede illustra-
sjoner. Facsimile-utgave ved Halldór Hermannsson i
Islandica, Vol. XXVII.
63 Shetelig: Osebergfundet III, s. 208-210. Roar Hauglid
har gjort meg oppmerksom pá en merkelig likhet mellom
dyrehodet pá mangletreet fig. 26 og dem pá «kronstánger»
i svenske bondestuer. Se Gerda Boéthius: Studier i den
nordiska timmerbyggnadskonsten, fig. 148.