Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 27

27
utseende. Mens utgravninger kan gi en idé om deres lengde og bredde, er det ápenbart vanskelig á si noe
sikkert om vegghoyden. Skal vi tro Aage Roussell (Nordisk kultur XVII, s. 118:----------- — de antagelig
panelklædte græstorvsvægge har været lave, der har næppe været staahojde paa langpallerne inde ved
muren.---------Jfr. samme i Forntida gárdar, s. 212-13.), má de utsmykte tiler fra Möðrufell (og sann-
synligvis ogsá de fra Flatatunga) helst ha tilhort gavlveggene, eventuelt tversgáende skillevegger i byg-
ningen, og da kan det være at iallfall en del av tilene har hatt en anselig hoyde.2” Hvis de dekorerte tiler
har vært plassert side om side, er det sannsynlig at det nedenfor «stammene» har vært et felt med sammen-
hengende dekorasjon, som har fátt sin avslutning oppad i grenene og bladflikene som smykker relieff-
figurenes stammer. Linjene i de bevarte ornamenter gár nemlig helt ut til kanten pá de enkelte tiler og
má derfor antas enten á ha passet noye sammen med nabotilenes ornamenter eller á ha vært helt skilt fra
disse ved udekorerte bord.
Det ser ikke ut til at relieff-figurene har nádd opp i samme hoyde pá alle tilene. En má helst tro at det
punkt hvor «stammen» nár ut til tilens ytterkant har vært i samme hoyde hele veien pá samme vegg. Men
nár vi med dette for oye legger ved siden av hverandre de tiler som det er bevart tilstrekkelig av, er det
enkelte «spir» som ikke nár opp i hoyde med de andre. Det ser ut til at vi fár to forskjellige hoyder. Dette kan
muligens tyde pá at de bevarte tiler stammer fra iallfall to (ikke sammenstotende ?) vegger. Her bor innskytes
at tilenes ytterkanter for det meste virker opprinnelige, og at det ikke ses noen antydning til not og fjær.
Et tredje veggpanel fra middelalderen med utskjæringer som det er bevart rester av, skal her bare
nevnes ganske kort. Det har nemlig ingen ornamental dekorasjon, bare figurframstillinger. Det gjelder
det store dommedagsbildet fra Bjarnastaðahlið i Skagafjörður/0 som sannsynligvis ernoeyngre enndeto
omtalte verker.31 En uttalelse av den danske filolog Kr. Kálund (Bidrag til en historisk-topografisk Be-
skrivelse af Island, II, s. 71, note 1) kunne tyde pá at ornamentikk ogsá forekom der: «Billederne i Bjarna-
staðahlíð ere af samme art þ: som de pá Flatatunga]; man ser dele af nogne menneskeskikkelser, under-
delen af en hest, forskellige forsiringer o. s. v.-----»• Men som Kr. Eldjárn har vist,3~ hadde Kálund
disse opplysninger fra andre, han hadde ikke selv sett utskjæringene pá Bjarnastaðahhð. Det kan derfor
være et sporsmál hvor meget man skal legge i utsagnet om «forskellige forsiringer».
Det lille som er i behold av treskurd fra de «yngre vikingstilers» periode, er nok til á fastslá at plante-
ornamentikkens former var de samme pá Island som i skandinaviske og delvis i engelske verker. Vi finner
igjen Jellingestilens stengler og «blad», dens «kringle» og dens store spiral, Ringeriksstilens karakteristiske
lange bladfliker med opprulling ytterst, dens stengler, spiraler og knute-palmett-motiv. Opprinnelsen til
denne egenartede ornamentikk har man sokt dels i Orienten, dels i europeisk, fortrinsvis engelsk, akantus-
ornamentikk.33 Det er ogsá blitt hevdet at den til en viss grad bygger videre pá eldre nordisk ornamen-
29 Helt sikker pi at panelingsbordene fra Möðrufell og
Flatatunga fra forste stund har hatt sin plass i skálebygninger
og ikke i kirker, kan man ikke være. Det store dommedags-
bildet fra Bjarnastaðahlíð, som man har bevart rester av
(se nedenfor), er utfort i samme teknikk som utsmyk-
ningen pá Flatatunga-panelingen og den innskárne orna-
mentikk pá Möðrufell-tilene — enkle konturlinjer med v-
formet tverrsnitt. Pá grunn av dimensjonene dette bilde
har hatt, mener Kr. Eldjárn at det neppe kan ha fátt plass i
en skále og at det helst má stamme fra en stor trekirke,
mest sannsynlig selve domkirken pá Hólar. (Ræða við
doktorspróf 16. janúar 1960, s. 99—100.)
30 Se foregáende note.
31 Selma Jónsdóttir: Byzönzk dómsdagsmynd í Flata-
tungu. (Forfatterinnen mener at bildet opprinnelig stammer
fra Flatatunga.) Kristján Eldjárn: Ræða við doktors-
próf 16. januar 1960. Ellen Marie Mageroy: Flatatunga
Problems.
32 Ræða-----------, s. 103.
33 Her skal bare nevnes Haakon Shetelig: En orientalsk
stilindflydelse paa Olav den helliges tid i Norge. J. Brond-
sted: Early English Ornament. Nils Aberg: Keltiska och
orientaliska stilinflytelser i vikingatidens nordiska konst.
T. D. Kendrick: Late Saxon and Viking Art. Forovrig kan
henvises til Hans Christiansson: Sydskandinavisk stil, kap.
II, hvor de viktigste arkeologiske verker som behandler de
yngre vikingstiler, er referert.