Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 54

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 54
54 Det blir nesten som en dobbeltranke med kryssende stengler. Ranken pá stolpen til venstre har en annen ordning. Her springer det fram báde en lokke og en bladstengel der hvor stengelen deler seg. Bladet er her mer svungent og den midterste flik er «uthult». Her er det den ytterste, lengste flik som fortsetter i en stengel (altsá mer i overensstemmelse med en romansk bladform vi kjenner fra for, se ovenfor s. 34. Denne er utstyrt med et dobbelt tverrbánd, og deler seg sá i en enkelt flik -f- en lokke + et ganske lite trefliket blad pá stilk. Bladet danner pá denne máten mindre bolger inni den store. Den gjennombrutte ranke pá skulderbrettets midtre fjol springer ut fra et vifteformig hjorneblad til hoyre. Det er ikke én, men to hovedstengler som snor seg i hverandre og danner bolger langsetter hele íjala. De ender i et blad ytterst til venstre, og ut til hoyre fra dette kommer en stengel som ender i et blad, ut fra midten av dette igjen en stengel som ender i et blad, og slik fortsetter en annen bolgeranke den motsatte vei. Ved krysningspunktene kiler denne seg inn mellom de to snodde stengler. Det er tydelig at planteornamentikken pá Draflastaða-stolen bygger pá romanske former, men den er ellers sá egenartet og «utspekulert» at man er tilboyelig til á tro at den mer er preget av en enkelt skjærers oppfinnsomhet enn av den rádende mote pá Island. Tidfestingen av stolen til den senere del av det 16. árhundre bygger bl. a. pá innskriften pá skulderbrettets overste fjol hvor det stár: ion/ion/son/a/mig/ seiger/stollin/---------Man mener at denne Jón Jónsson er identisk med Jón Jónsson pá Draflastaðir, sonn av Jón Ormsson kollur, og at stolen ikke opprinnelig var ment som kirkestol.2 Utsmykningen for- ovrig (særlig renessansefigurene pá stolpene) ser ut til á kunne stotte denne tidfesting. Noen fá andre utskárne tregjenstander er blitt plassert i 2. halvdel av det 16. árhundre. Den mest alderdommelige er kanskje en skjeeske («spónastokkur») i Þjóðminjasafn fslands. Den har en vanlig form med smalt midtparti og en rund utvidelse pá hver side til skjebladene (fig. 22-24). Men utsmykningen, for det meste i lavt relieff, er ualminnelig, temmelig fantastisk. Her er uhyggelige hoder og masker og ville kamper. Riktignok er en del planteelementer plassert innimellom figurscenene, og vi har ogsá en bord av snodde bánd pá lokkets midtrygg, bándfletning rundt knotten, navnet «teitur þorda» med höfða- letur og noen border av siksakbánd og skrástreker. Men alt dette formár ikke á mildne det grufulle og besynderlige i figurframstillingene. Her er mange forskjellige slags merkelige dyr i kamp innbyrdes3 eller i kamp med mennesker, og her er mennesker som ser ut til á ville klore oynene ut pá hverandre. Dessuten ser vi noen underlige blandingsvesener som f. eks. et vesen med menneskehode med hatt, dyrelabber og vinger. Noen av dyrene minner om dem som skjules av solvholken pá Velkenshornet, noen minner om dem vi sá pá Draflastaða-stolen, og vi har ogsá tidligere sett eksempler pá lignende dyr. Men pá denne skjeesken er en mangfoldighet som vitner om en særskilt livlig fantasi. Figurene pá eskens runde utvidelser er plassert i medaljonger, og det er forst og fremst mellom og utenfor disse at planteelementene har fátt sin plass. Blad med hakk i kantene og prydet med forskjellige innsnitt fyller opp i «hjornene» ved medaljongene. Noen steder er det báde stengler og blad, og vi legger merke til stengler som slynger seg i hverandre pá lignende máte som de mellom medaljongene pá framsiden av Grund-stol A (fig. 64), og ender i blad báde oppe og nede. En av de átte medaljonger har ingen figurer, bare rankeelementer i et uregelmessig monster. Stenglene virker her blote og slappe, og bladene er underlig uregelmessige med mange snitt og innskárne linjer. Esken kom til museet i 1885, fra Húna- vatnssýsla pá Nordlandet. At den er fra den senere del av det 16. árhundre, som antatt ved katalogiseringen (av Matthías Þórðarson), synes rimelig, men den kunne vel ogsá være noe eldre. Det samme kan sies om et mangletre (fig. 69) som Matthías Þórðarson har satt til det 16. árhundre.4 2 Pálmi Pálsson, op. cit., s. 44. 4 Nordisk kultur XXVII, s. 448, fig. 6. 3 Detalj i Eldjárn: Islenzk list frá fyrri öldum, fig. 15.
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116
Síða 117
Síða 118
Síða 119
Síða 120
Síða 121
Síða 122
Síða 123
Síða 124
Síða 125
Síða 126
Síða 127
Síða 128
Síða 129
Síða 130
Síða 131
Síða 132
Síða 133
Síða 134
Síða 135
Síða 136
Síða 137
Síða 138
Síða 139
Síða 140
Síða 141
Síða 142
Síða 143
Síða 144
Síða 145
Síða 146
Síða 147
Síða 148
Síða 149
Síða 150
Síða 151
Síða 152
Síða 153
Síða 154
Síða 155
Síða 156
Síða 157
Síða 158
Síða 159
Síða 160
Síða 161
Síða 162
Síða 163
Síða 164
Síða 165
Síða 166
Síða 167
Síða 168
Síða 169
Síða 170
Síða 171
Síða 172
Síða 173
Síða 174
Síða 175
Síða 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.