Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 69

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 69
69 Innenfor várt daterte materiale fra det 17. árhundre kan vi av og til kjenne igjen samme hánd i utskjæ- ringene pá forskjellige gjenstander. Som rimelig kan være, gjelder dette forst og fremst for 2. halvdel av árhundret, som har etterlatt hovedtyngden av materialet. En sammenstilling og nærmere undersokelse av de gjenstander det her gjelder, vil synnsynligvis kunne utdype várt kjennskap til skurden i denne perioden. En skjærer som skiller seg særlig tydelig ut, er «bruskbarokkskjæreren», han som var mester for de omtalte vindskier med árstallet 1664, for öskjur fra 1677 og den store eikekisten fra 1680 (fig. 109, 110, 107). Ogsá pá den nevnte udaterte stol med ornamenter i bruskbarokk (fig. 108 og 111) kjenner vi uten vanske- lighet igjen de samme dekorative elementer. Vi finner pá skulderbrettets bakside et lett antydet vápen- skjold omgitt av rankeelementer i bruskmanér med et par «oreflipper». (Det er denne ornamentikk som danner brettets bolgende ytterkontur.) Som det undertiden kan forekomme ved «brusk»-dekorasjon, er det litt vanskelig á avgjore om dette bor betraktes som planteornamentikk. Men pá sargbrettene og pá det lille loddrette ramtre midt pá framsiden finner vi regulære planteranker, de samme som vi kjenner fra de nevnte daterte gjenstander, her med srnale, rundede og glatte hovedstengler, som gár i bolgegang og til dels krysses av de mange sidegrener. Alle stengler ender i to smá runde blad, skálformig fordypede. Mellom de to blad er her og der en tredje liten utvekst som delvis er utformet som en liten bærklase. Et lite smalt og spisst blad skyter enkelte steder ut fra stengelen. Pá hvert av sargbrettene gár en ranke horisontalt til hver side fra midten, ikke gjennomfort symmetrisk, mens vi pá det loddrette ramtre har en nærmest opprett plante. (En nesten avslitt rankeornamentikk finnes pá armlenenes utsider.) Den samme særegne rankeornamentikk + bruskmotiver og andre dekorative ikke-vegetabilske ele- menter kan gjenfinnes i flere andre arbeider, ikke bare i tre, men ogsá i stein. I dette tilfelle er vi sá heldige á vite hvem mesteren var, nemlig Guðmundur Guðmundsson, kalt «smiður» eller «snikkari», en kjent mann i sin samtid og uten tvil ansett som landets dyktigste snekker- og byggmester. Han ble i 1647 satt til á lede arbeidet med oppforingen av den nye domkirken i Skálholt (revet 1802). Hans livshistorie er i store trekk kjent. Han var fra Borgarfjörður pá Sydlandet, men etter læreár i Kobenhavn og den store opp- gave i Skálholt, hvor han iallfall ble til 1655, var det forst og fremst pá Nordlandet han kom til á virke. Han bodde pá garden Bjarnastaðahlíð i Skagafjörður og levde sannsynligvis til etter 1686.48 Han fikk mange oppdrag av Hólar-bispen Gísli Þorláksson og dennes hustru Ragnheiður Jónsdóttir.49 Om Guðmunds læretid i Kobenhavn vet man ikke sá meget, og intet om hvem han gikk i lære hos. Det er ting som tyder pá at det ikke ville være lett á finne fram til hans læremestre ved en stilanalytisk metode heller, for i et dikt om ham av hans samtidige, dikteren Stefán Ólafsson, synes det á framgá at han ikke ble lenge hos noen av byens snekkermestre.1’0 Dessuten stár vi her overfor den vanskelighet at nesten alt som fantes av skárne renessanse- og barokkdekorasjoner i selve Kobenhavn er gátt tapt.51 Det er helst utenfor hovedstaden vi kan ha háp om á finne noe á sammenligne Guðmunds ornamentikk med, og da Qerner vi oss straks fra det miljo han levde i. Ut fra de fire omtalte verker skulle vi ná allerede kjenne hans ornamentikk ganske godt. Til disse fire motiver i «flamskvevede» tekstiler som hadde vunnet stor utbredelse i danskekongens rike. Se Ernst Fischer: Flamsk- vavnader i Skáne, særskilt s. 24-58. Videre G. J :son Karlin: Skánsk textil konstslöjd, s. 24—25. E. von Walterstorff: Svenska vavnadstekniker, kap. III. 48 Alle disse opplysninger fra et utmerket arbeid om Guðmundur og hans verk, (íslenzkur barokkmeistaró, av Kristján Eldjárn i hans bok «Stakir steinar», 1959. 49 «Bispedynastiet» pá Hólar (Guðbrandur Þorláksson, hans dattersonn Þorlákur Skúlason og dennes sonn Gísli Þorláksson) som til sammen innehadde bispestolen i over hundre ár (tit Gísli Þorlákssons dod i 1684), er kjent for sin store interesse for kunst og kunsthándverk. 50 Gjengitt av Eldjárn i op. cit., s. 138-139:«— meistari endist enginn hans*. 51 Chr. Axel Jensen taler om «en stor, frodig Kobenhav- ner-Gruppe af Dekorations-Billedskærere, hvis Værker i selve Hovedstaden næsten helt er gaaet til Grunde, men som spores i Omegnens Kirker» (Thorlacius-Ussing, s. 171—172).
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116
Síða 117
Síða 118
Síða 119
Síða 120
Síða 121
Síða 122
Síða 123
Síða 124
Síða 125
Síða 126
Síða 127
Síða 128
Síða 129
Síða 130
Síða 131
Síða 132
Síða 133
Síða 134
Síða 135
Síða 136
Síða 137
Síða 138
Síða 139
Síða 140
Síða 141
Síða 142
Síða 143
Síða 144
Síða 145
Síða 146
Síða 147
Síða 148
Síða 149
Síða 150
Síða 151
Síða 152
Síða 153
Síða 154
Síða 155
Síða 156
Síða 157
Síða 158
Síða 159
Síða 160
Síða 161
Síða 162
Síða 163
Síða 164
Síða 165
Síða 166
Síða 167
Síða 168
Síða 169
Síða 170
Síða 171
Síða 172
Síða 173
Síða 174
Síða 175
Síða 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.