Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 89

89
kombinert med bánd eller bokstaver. De ovrige deler av senger (sengeknekter og hele sengeforsider), fem
nummer,5 synes á tyde pá at de skárne prydelser her kunne være av svært forskjellig art. Blant de ikke-
vegetabilske motiver finner vi medaljonger med IHS, seksbladsrose i karvesnitt, repstaver, innskárne
hjerter og kors, forskjellige border og til og med en menneskelig figur i rundskulptur. Men plantemotivene
er ikke uviktige. De rár attpátil grunnen alene pá et par av nummerne. Ranken kommer vi ikke utenom
her heller, og ellers forekommer báde symmetriske og usymmetriske vekster.
Utskjæringene pá stolen (fra 1747, fig. 163, 164) er noen S-formede stengelstubber og dessuten én
rankespiral pá hver side av et hjerte med innskáret árstall.
I hvilken utstrekning man fulgte den eldre tradisjon ved utsmykning av skap kan vi naturligvis ikke ha
noen mening om pá grunnlag av én enslig defekt skapdor med árstallet 1777 (fig. 21). Det ser ut til at den
har vært delt i tre hovedfelter, de to nederste med figurframstillinger, det overste med bokstaver i relieff.
Det er fordi disse bokstaver bestár av planteelementer at vi kan ta den med her. Som pá noen av de eldre skap
er det en love i den runde medaljong i midtfeltet, men treet mangler; isteden kjemper en mann med loven.
Skrinene har som tidligere i tillegg til plantemotivene innskriftlinjer, geometriske border og figurer
(mennesker og dyr) og dessuten speilmonogrammer, ringkjeder og forskjellige bándknuter og entrelacs.
Vanlige lopende ranker er fremdeles sjeldne pá skrinene (de finnes bare pá 7 av de 29 skrin),6 mens andre,
symmetrisk ordnede planteelementer er i majoritet.
Til vár forundring ser vi at 11 av váre 16 stokkar har ranker, til tross for at de av form ikke skiller seg
særlig fra de vanlige skrin (kistlar). Litt mer langstrakte kan de være, noe som kan henge sammen med at
de, som navnet antyder, opprinnelig har vært uthulte stokker. Ranken som dekorasjon kan ogsá ha hort mer
naturlig hjemme pá disse virkelige stokker. Foruten rankene finner vi ná mest symmetriske plantemotiver,
men ogsá bokstaver dannet utelukkende av plantedeler, og planteelementer ordnet i et geometrisk monster.
Innskrifter (mest med höfðaletur), forskjellige snittborder og bándmonstre er det ellers som pryder
periodens stokkar.
De fem lárar har vi regnet for seks, for en av dem (fig. 177, 178) bærer to árstall, 1723 og 1779, og har
skurd av en helt annen karakter pá forsiden og lokket enn pá de ovrige sider. Nár det gjelder den yngste
lár (fsl. trésk. III [2], fig. 75) er det en mulighet for at árstallet 1790 bare stár for snekkerarbeidet og at
utskjæringene stammer fra 1806, et árstall som ogsá er páfort. Planteornamentikken pá hele gruppen er
nesten utelukkende ranker. De seks daterte lárar fra det foregáende árhundre gav inntrykk av at ranken
ogsá da hadde en forholdsvis sterk stilling pá denne skrintype.' Den ovrige dekorasjon pá váre lárar fra
det 18. árhundre er temmelig mangfoldig: innskárne seksbladsroser og sirkelkjeder, mange forskjellige bor-
der, ringer med monogram, og innskrifter med höfðaletur, latinske bokstaver og runer, dessuten dyrebilder.
Som vi sá, omfatter materialet bare 4 daterte prjónastokkar med planteornamentikk. Men disse lang-
strakte esker som skulle inneholde strikkepinner, mátte egne seg særskilt godt til vanlige lopende bolge-
ranker. Disse har ogsá ganske riktig sin plass pá tre av dem, mens den fjerde bare har en rosett av inn-
skárne linjer. Ellers gir de bare plass til noen höfðaleturlinjer og noen fá initialer og kilesnittborder.8
De spónastokkar (skjeesker) som vi omtalte i forrige kapitel, var for fá til at vi kunne fá noe inntrykk av
om bestemte plantemotiver vanligvis var knyttet til dem. Slik er det ogsá med de fire som ná stár for tur.
Vi kan bare si at vi ogsá denne gang har inntrykk av at plantemotiver ble forholdsvis lite brukt — og aller
6 Hertil kan foyes 2 par sengeknekter i samlingen pá
Glaumbær, begge med opprette symmetriske vekster. Ars-
tallene er 1769 og 1772.
6 Dessuten pá et skrin med árstallet 1753 pá Glaumbær.
7 Se ovenfor s. 61.
8 To av dem (med árstallene 1751 og 1795) er «ein-
trjáningar», det vil si at esken er av ett trestykke. Dette er
ofte tilfelle med prjónastokkar. (Jfr. ovenfor om stokkar.)