Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 89

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 89
89 kombinert med bánd eller bokstaver. De ovrige deler av senger (sengeknekter og hele sengeforsider), fem nummer,5 synes á tyde pá at de skárne prydelser her kunne være av svært forskjellig art. Blant de ikke- vegetabilske motiver finner vi medaljonger med IHS, seksbladsrose i karvesnitt, repstaver, innskárne hjerter og kors, forskjellige border og til og med en menneskelig figur i rundskulptur. Men plantemotivene er ikke uviktige. De rár attpátil grunnen alene pá et par av nummerne. Ranken kommer vi ikke utenom her heller, og ellers forekommer báde symmetriske og usymmetriske vekster. Utskjæringene pá stolen (fra 1747, fig. 163, 164) er noen S-formede stengelstubber og dessuten én rankespiral pá hver side av et hjerte med innskáret árstall. I hvilken utstrekning man fulgte den eldre tradisjon ved utsmykning av skap kan vi naturligvis ikke ha noen mening om pá grunnlag av én enslig defekt skapdor med árstallet 1777 (fig. 21). Det ser ut til at den har vært delt i tre hovedfelter, de to nederste med figurframstillinger, det overste med bokstaver i relieff. Det er fordi disse bokstaver bestár av planteelementer at vi kan ta den med her. Som pá noen av de eldre skap er det en love i den runde medaljong i midtfeltet, men treet mangler; isteden kjemper en mann med loven. Skrinene har som tidligere i tillegg til plantemotivene innskriftlinjer, geometriske border og figurer (mennesker og dyr) og dessuten speilmonogrammer, ringkjeder og forskjellige bándknuter og entrelacs. Vanlige lopende ranker er fremdeles sjeldne pá skrinene (de finnes bare pá 7 av de 29 skrin),6 mens andre, symmetrisk ordnede planteelementer er i majoritet. Til vár forundring ser vi at 11 av váre 16 stokkar har ranker, til tross for at de av form ikke skiller seg særlig fra de vanlige skrin (kistlar). Litt mer langstrakte kan de være, noe som kan henge sammen med at de, som navnet antyder, opprinnelig har vært uthulte stokker. Ranken som dekorasjon kan ogsá ha hort mer naturlig hjemme pá disse virkelige stokker. Foruten rankene finner vi ná mest symmetriske plantemotiver, men ogsá bokstaver dannet utelukkende av plantedeler, og planteelementer ordnet i et geometrisk monster. Innskrifter (mest med höfðaletur), forskjellige snittborder og bándmonstre er det ellers som pryder periodens stokkar. De fem lárar har vi regnet for seks, for en av dem (fig. 177, 178) bærer to árstall, 1723 og 1779, og har skurd av en helt annen karakter pá forsiden og lokket enn pá de ovrige sider. Nár det gjelder den yngste lár (fsl. trésk. III [2], fig. 75) er det en mulighet for at árstallet 1790 bare stár for snekkerarbeidet og at utskjæringene stammer fra 1806, et árstall som ogsá er páfort. Planteornamentikken pá hele gruppen er nesten utelukkende ranker. De seks daterte lárar fra det foregáende árhundre gav inntrykk av at ranken ogsá da hadde en forholdsvis sterk stilling pá denne skrintype.' Den ovrige dekorasjon pá váre lárar fra det 18. árhundre er temmelig mangfoldig: innskárne seksbladsroser og sirkelkjeder, mange forskjellige bor- der, ringer med monogram, og innskrifter med höfðaletur, latinske bokstaver og runer, dessuten dyrebilder. Som vi sá, omfatter materialet bare 4 daterte prjónastokkar med planteornamentikk. Men disse lang- strakte esker som skulle inneholde strikkepinner, mátte egne seg særskilt godt til vanlige lopende bolge- ranker. Disse har ogsá ganske riktig sin plass pá tre av dem, mens den fjerde bare har en rosett av inn- skárne linjer. Ellers gir de bare plass til noen höfðaleturlinjer og noen fá initialer og kilesnittborder.8 De spónastokkar (skjeesker) som vi omtalte i forrige kapitel, var for fá til at vi kunne fá noe inntrykk av om bestemte plantemotiver vanligvis var knyttet til dem. Slik er det ogsá med de fire som ná stár for tur. Vi kan bare si at vi ogsá denne gang har inntrykk av at plantemotiver ble forholdsvis lite brukt — og aller 6 Hertil kan foyes 2 par sengeknekter i samlingen pá Glaumbær, begge med opprette symmetriske vekster. Ars- tallene er 1769 og 1772. 6 Dessuten pá et skrin med árstallet 1753 pá Glaumbær. 7 Se ovenfor s. 61. 8 To av dem (med árstallene 1751 og 1795) er «ein- trjáningar», det vil si at esken er av ett trestykke. Dette er ofte tilfelle med prjónastokkar. (Jfr. ovenfor om stokkar.)
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.