Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 11

Forord
Det var et eventyr for en nyutdannet kunst-
historiker fra Norge á kunne kaste seg over
studiet av islandsk treskurd og hornskurd
under et treárig opphold i Reykjavík 1949-1952.
Senere fortsatte eventyret i form av en spen-
nende jakt pá islandske utskárne gjenstander
oppbevart rundt om i europeiske museer og
samlinger. Interessen kom i forste omgang til á
konsentrere seg om treskurd, spesielt med
tanke pá den stilhistoriske utvikling i den skár-
ne planteornamentikken. Men sideblikket pá
hornskurden forte til at proveforeiesningen
over selvvalgt emne for den filosofiske doktor-
grad fikk tittelen «Utskárne drikkehorn fra
Island». Den ble holdt ved Universitetet i Oslo
28. februar 1969 og ble publisert uten vesentlige
endringer i Norsk Folkemuseums árbok «By og
bygd» 1970.
Materialet omfattet dengang 27 horn fra peri-
oden 1400-1650. Jeg spádde at flere ville dukke
opp (note 30 i nevnte artikkel). Dette har slátt
til, jeg har etter hvert fátt kjennskap til flere
utskárne horn fra den samme perioden. I en
forelesning i Reykjavík 1985 i regi av Þjóðminja-
safn íslands, trykt 1987, kunne jeg regne opp 32
stykker.
I dag kan det tilfoyes enda noen horn prydet
med utskjæringer i den gamle tradisjon, derav
noen fra etter 1650, sá det har vist seg naturlig á
forlenge perioden til henimot slutten av 1600-
árene. Antallet er kommet opp i 37, og det kan
ikke utelukkes at flere horn fremdeles kan
komme for en dag.
Etter mange yrkesaktive ár har det vært en
spesiell glede som pensjonist á kunne vende til-
bake til den islandske hornskurden. Med den
foreliggende bok er en gammel plan blitt reali-
sert. Den gikk ut pá á supplere det materiale
som alt var innsamlet, ved á oppspore flest
mulig bevarte horn, og deretter publisere dem
samlet. Det dreier seg fortsatt om utskárne
drikkehorn av den opprinnelige typen med
ápning i den vide enden og spesielt beregnet
for ol, mjod eller vin.
Boken má ses som en utdyping og videre-
foring av de to nevnte arbeider og av andre
mindre artikler innenfor emnet. Hvert enkelt
horn er utforlig og detaljert beskrevet i katalo-
gen, s. 120-165. Denne katalog danner utgangs-
punkt for den sammenfattende og supplerende
teksten og reiser mange sporsmál som sá er blitt
nærmere behandlet der. Jeg har ingen illusjon
om at jeg har kunnet gi alle sporsmál en uttom-
mende og tilfredsstillende behandling, men
tror min viktigste innsats vil være at materialet
er blitt fremlagt og gjort tilgjengelig for videre
forskning.
Av praktiske grunner har jeg gitt hornene
navn. Jeg háper man unnskylder at det ikke er
blitt noen konsekvent navngivning. De fleste
har fátt navn etter hovedmotivene i utsmyk-
ningen, noen etter innholdet i innskriften, atter
andre etter steder de er blitt knyttet til.
Det ligger meg pá hjertet á rette en varm takk
til alle som pá en eller annen máte har lettet
arbeidet for meg. Jeg har mott stor velvilje hos
alle eiere av islandske drikkehorn, báde hos de
opprinnelig fire private eiere og ved de 15
museene i 7 land.
Med særskilt glede og takknemlighet tenker
jeg tilbake pá dr. Kristján Eldjárns interesse og
stotte. Han oppfordret meg tidlig til á lage en
vakker publikasjon med mange illustrasjoner.
Nár det gjelder tolkningen av de skárne inn-
skriftene pá hornene, vil jeg nevne at det var til
stor hjelp at jeg kunne rádfore meg med min IX