Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 25

MIDDELALDEREN
evangelistsymboler. To stykker under Matteus-
symbolet, engelen, har lange halser slynget i
hverandre (fig. 13), mens en liten drake og et
underlig mannshode fyller litt av flaten bak
ornen og loven (fig. 15). «St. Mikael-hornet» har
to fabeldyr. De befinner seg over og under en
ringkjede som fyller ut resten av sonen hvor St.
Mikael er vist som sjeleveier (fig. 31). Det
nederste er en love med vinger og med en hale
som ender i bladverk. Det overste har love-
kropp og menneskehode med lang nese.
Velken-hornet har seks fabeldyr (i tillegg til
den apokalyptiske draken i Mikael-scenen). Tre
av dem befinner seg i rankeverket i det orna-
mentale beltet (fig. 38-40). Det er en liten vinget
drake, et dyrehode med ápen kjeft som spyr ut
planteornamentikk, og et firbent dyr med lang
vegetabilsk hale. Tre er usynlige i dag. I sonen
som ná er skjult av solvholken, deler de plassen
med apostelen Andreas. Ett av dem er drake-
lignende med en hale som ender i en stor blad-
dusk. Ett er firbent og med hode og hale i begge
ender, mens det tredje visstnok er en fugl, som
biter i rankeverk.
Figuren i den tredjestorste ringen pá «Bispe-
hornet» er ogsá et fabeldyr. Det er stilt pá tvers
i ringen og er fremstilt med ett hode og to
kropper (fig. 50, s. 34).
Bildene pá ett av de ni horn er hittil ikke
omtalt. Det gjelder «Love- og kongehornet»
(fig. 6 og 9). Grunnen er at figurene her synes á
falle utenfor den bibelske og helgenhistoriske
ramme. Den brede hovedsonen har ett mennes-
ke, i kongelig skrud, videre to dyr og et skrift-
bánd. Innskriften er ikke av religios art (se kata-
logen, s. 124, punkt 4), og hele scenen har en
humoristisk virkning. I den smalere billed-
sonen overst er fire ringer sammenkoblet, og et
dyr er plassert i hver av dem. Det ene er et
fabeldyr med krone pá hodet og to kropper (fig.
8). Det andre er en liten vinget drake (fig. 6), det
tredje et firbent dyr med lange orer (fig. 9), det
fjerde en rovfugl med loftede vinger.
Det har vært antatt at dette hornet er norsk,
fordi innskriften pá skriftbándet er pá gammel-
norsk og ikke pá islandsk. Figurscenen er imid-
lertid beslektet med scener som er kjent fra
islandsk treskurd, og det er ogsá andre grunner
til á tro at hornet er et islandsk arbeid. Dette
skal vi komme tilbake til.
5. «St. Nikolaus-hornet». Detalj. Foto forf. Kat. nr. 2.
Etter denne kortfattede gjennomgáelse av det
ikonografiske innhold kan det være onskelig á
gá mer i dybden pá en del punkter, og pá den
máten supplere opplysningene i katalogen. Det
faller naturlig á begynne med de eldste horne-
ne, og samtidig se nærmere pá tidfestingen og
den innbyrdes kronologi.
Som nevnt synes «Ursula-hornet» (fig. 1-3) á
være ett av de eldste hornene. Foldebehandlin-
gen i draktene hos de to «hovedpersoner»,
Maria og Ursula, peker mot 1300-árene.
11