Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 30

KAPITTEL II
13. «Treenighetshornet». Lengde ca. 85 cm.
Das Grune Gewölbe, Dresden. (Inv. II 436.)
Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 5.
tittelen «Physiologus» horte med til disse besti-
arier. De hadde stor utbredelse, men i Norden
er intet fullstendig eksemplar bevart, bare to
islandske fragmenter (AM 673 a, 4°, fragm. I og
II) skrevet ca. 1200.39 De vesener som er skildret
i strektegninger i akkurat disse fragmenter, er
imidlertid meget forskjellige fra fabeldyrene pá
middelalderhornene og kan ikke ha tjent som
forbilder for dem.
Den ikonografiske gjennomgáelsen ovenfor
har vist at fabeldyr horer med til motivene pá
fem av de ni middelalderhorn. Interessen for
denne fauna kom fortsatt til uttrykk pá yngre
horn, som vi etter hvert skal se.
Tre av hornene har et eiendommelig felles-
trekk som gjelder rammeverket om figurene.
Innenfor soylene som bærer buene over begge
figurmotivene pá «Nádestol-hornet», er plas-
sert et indre soylepar, som har kapitéler, men
ingen bue (fig. 11-12). Det samme finner vi igjen
i hovedfeltet med Den hellige Treenighet pá
«Treenighetshornet» (fig. 14). Og en kort indre
soyle stár ved siden av sjeleveieren pá «St.
Mikael-hornet», mens den ser ut til á mangle
pá den andre siden av denne figurscenen (fig.
29-30, s. 22 og 24). Dette trekk i seg selv er ikke
nok til á sannsynliggjore at hornene stár nær
hverandre i tid. Men andre ting tyder pá at ut-