Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 31

MIDDELALDEREN
skjæringene pá «Nádestol-hornet» ble gjort
omkring 1500, mens de to andre kan ha blitt
forarbeidet noe senere. Det er særlig de urolige
og krusete draktfoldene pá «Nádestol-hornet»
som synes á plassere det i slutten av 1400-árene
eller omkring 1500.
Hvilke av de hellige personer som har glorie
om hodet, virker litt tilfeldig pá drikkehornene.
Pá «Nádestol-hornet» mangler glorien ved de
to personer som bærer krone, Gud Fader i
nádestol-fremstillingen og Jesusbarnet i Anna-
fremstillingen. Kronene er uvanlig hoye. En
14.15. «Treenighetshornet». Detaljer. Foto Pfauder,
Staatliche Kunstsammlungen, Dresden. Kat. nr. 5.
hoy og spiss krone var vanlig i europeiske
nádestol-fremstillinger i senmiddelalderen,
fordi det ofte var keiserkrone eller pavelig tiara
som ble gjengitt.40 Pá hornet er det snarere en
forhoyet kongekrone, hvor særlig liljen, eller
rettere bladet, i fronten er forstorret. Det er
rankeornamentikk som omgir det kronede
hode istedenfor glorie.
Nádestol-motivet forekom i Frankrike alt fra
1100-árene og spredte seg senere til Tyskland og
Norden. I senmiddelalderen ble det vanlig á
fremstille Faderens kappe meget omfangsrik.