Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 37

MIDDELALDEREN
nær á tro at begge er fra noe etter 1500 (fig. 41
og 46).
I likhet med «Velken-hornet» har «Kors-
bæringshornet» en korsfestelsesgruppe, men
med et helt annet stilpreg (fig. 42, s. 30). Det er
tydelig at fremstillingen av den korsfestede
Kristus har sin rot i et yngre forbilde enn det
som ligger til grunn for «Velken-hornets», mens
pá den annen side Maria og Johannes ved kor-
sets fot er forbausende alderdommelige med
sine romanske/unggotiske trekk. (Se særlig
hándstillingen hos de to.)
Korsbæringsscenen (fig. 43) har paralleller i
europeisk kunst fra begynnelsen av 1500-
árene.49 Det fins flere eksempler pá at sorgende
kvinner ses til hoyre for Jesus med korset, mens
en «plager» gár los pá ham fra venstre.
Som nevnt, er «Korsbæringshornet» det enes-
te av de bevarte middelalderhorn som har et
par gammeltestamentlige motiver, «Isais rot-
28. «St. Mikael-hornet». Lengde ca. 40 cm. Privat eie,
Danmark. Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 6.
skudd» og «Kobberslangen i orkenen» (fig. 44-
45).
Man fár ikke umiddelbart inntrykk av at
utskjæringene pá «Korsbæringshornet» og
«Bispehornet» er av samme hánd, men de har
en páfallende lik inndeling: 0verst rundt mun-
ningen en innskrift med «munkaletur», dernest
en ringkjede med figurfremstillinger, videre et
ornamentalt belte, som for «Bispehornets» ved-
kommende har en ny innskriftlinje. Sá har
begge horn noen langsgáende felter med inn-
skrift, med henholdsvis «munkaletur» og
«bandletur», og i mellomrommene mellom
disse felter er det begge steder langsgáende
hulkiler som brytes av et belte med bándknute-
ornamentikk.