Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 39

MIDDELALDEREN
romanske foldekapitéler. Gavlene med «krab-
ber» og toppornament er blitt omtolket til
stengler med smágrener som ender i treflikete
blad. Bladene er atypiske som gotiske «krab-
ber», men meget typiske for islandsk ornamen-
tikk. Dermed har vi for oss et eksempel pá plan-
teornamentikk i «islandsk stil», et uttrykk som
visstnok forst ble brukt av Matthías Þórðarson
for á betegne en særtype av den romanske
ornamentikken som ble spesielt populær pá
Island. Den var utbredt báde i engelsk og kon-
tinental illuminasjonskunst i 1100-árene og
senere.50 Den er for ovrig blitt karakterisert som
et overgangsfenomen, pá grensen til unggotik-
ken.51 Disse smá blad, for det meste treflikete
med bred rundet midtflik og mindre, spisse
sidefliker, er pá hornet losrevet fra sin vanlige
tilhorighet til rcinken, som enten kan være en
enkel «bolgeranke» med hovedstengelen i
regelmessig bolgegang og med ett eller noen fá
blad i hver buktning, eller en «spiralranke»,
32. «St. Mikael-hornet». Detalj. Foto Jorgen
Svendsen, A/S Foto Studio, Odense. Kat. nr. 6.
som karakteriseres av omfattende spiraldan-
nelser og tallrike smá blad. Ofte boltrer dyr seg
i rankeverket. Disse vekster er blitt kalt «den
islandske ornamentiks grundmotiv».52 De gikk
stadig igjen i islandske hándskriftillumina-
sjoner. I tekstilkunst og treskurd holdt de seg
langt inn i nyere tid.
«Baldakinene» pá de tre andre hornene viser
mindre interesse for arkitekturelementer, men
desto storre interesse for planteornamentikk.
Pá «Nádestol-hornet» er det den romanske ran-
ken i «islandsk stil» som fyller flaten báde over
og under buene (fig. 11-12). Den er spesielt
dominerende over buen pá nádestol-siden.
Soylekapitélene bestár av palmetter, mens
soyleskaftene stort sett er udekorerte.
Planteornamentikken pá og omkring balda-
kinene pá «Treenighetshornet» er bare delvis
den romanske i «islandsk stil». Her er storre
variasjon i formene, med en spesiell forkjærlig-
het for palmettdannelser. Gotikken har satt et
visst preg pá planteformene.
Ganske særlig er Treenigheten i hovedfeltet
blitt beæret med frodig vegetasjon (fig. 14).
Smáblad vokser ned fra buen som er forvandlet
til rankestengel, opp fra figurens hode og fra de
indre soyler, mens et villnis av smágrener med
blad skyter opp fra kapitélene pá de ytre soyler.
Men sannelig er det blitt plass til en liten fial
midt i vegetasjonen oppá det ene kapitélet!
Det er ellers páfallende hvordan ornamentik-
ken brer seg pá alle soyler og buer i figursone-
ne pá hornet, med et stort repertoar av border,
noen vegetabilske, andre av mer geometrisk
art, ikke minst bándborder. (Se særlig fig. 19, 21
og 23, s. 19 og 21.)
Sjeleveierscenen pá «St. Mikael-hornet» (fig.
29) har tydeligvis utspilt seg under en vegetabi-
lisert bue (ná bortskáret) av samme art som
buen i hovedfeltet pá «Treenighetshornet», men
den har vært todelt, ikke firedelt. Det viser pal-
metten som henger ned mellom Mikael og
Maria. Det ene kapitélet (nærmest Mikael) har
ogsá et lignende villnis av stengler med blad,
mens baser, kapitéler og soyleskaft er utstyrt
med bándborder som de mer beskjedne av
«Treenighetshornets» baldakiner.
Pá tre horn forekommer ringer som innram-
ning om figurer. Pá «Love- og kongehornet» er
det fire sammenkoblede ringer som omgir hver
sitt fabeldyr. Selve ringene er glatte og udeko-
rerte, mens de smá ringene som binder de store
sammen, er fylt av hver sin rosett og samtidig