Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Síða 58

KAPITTEL III
59. Hellig biskop under baldakin. I en Jónsbók fra
ca. 1550 (AM 160 4°). Foto Det Arnamagnæanske
Institut, Kobenhavn.
44
figurenes ansikter i illuminasjonene, hvis man
ser pá mange hándskrifter. Men innenfor hvert
enkelt hándskrift er det gjerne det samme
uttrykk som gár igjen. Det ser ut til at hver illu-
minator har hatt sitt ansikt, nesten som en
signatur. Slik kan det ha forholdt seg med horn-
skjærerne ogsá, bortsett fra de tilfeller hvor det
har vært brukt vidt forskjellige forbilder til
figurene pá ett og samme horn, som pá
«Velken-hornet», hvor St. Olavs fysiognomi
avviker noksá meget fra de andre personenes.
Det er ikke mange eksempler pá klart
sammenfall i draktgjengivelsene. Men som
allerede nevnt (s. 11-13), har «Ursula-hornet»
og «St. Nikolaus-hornet» en foldebehandling
som vi fant paralleller til i en tidebok tidfestet
til ca. 1325 (AM 241a I fol, HH pl. 31b og c). Det
kan tilfoyes at en lignende draktgjengivelse
forekommer i en initial i et Stjórn-hándskrift
(AM 227 fol.) fra ca. 1350. Scenen viser Saul som
blir salvet til konge av Samuel (HH pl. 20).
Videre kunne vi nevne Marias drakt i et kalen-
derbilde (AM 249e fol.) som kan være fra om-
trent samme tid (HH pl. 14).
Guðbjörg Kristjánsdóttir har, som for sagt
(note 22), pávist nært slektskap mellom kors-
festelsesgruppen pá «Velken-hornet» (fig. 34,
s. 28) og en tilsvarende i hándskriftet GKS 3270
4° fra 2. halvdel av 1300-árene (HH pl. 32d).
Fremstillingen pá «Velken-hornet» er imidlertid
en forgrovet gjengivelse av motivet. De skárne
figurene har i det hele en tendens til á fá et noe
grovere utseende enn de tegnede, noe som
vanskeliggjor sammenligningen.
Det er imidlertid morsomt á jevnfore bisko-
pen pá «Bispehornet» (fig. 47) med et par
tronende biskoper blant illuminasjonene, den
ene i Nikulás saga (Holm. perg. 16 4°) fra for
1400 (HH pl. 37b), den andre i en Jónsbók (AM
135, 4°) fra ca. 1500 (HH pl. 58b. Jónas
Kristjánsson 1971, s. 83). De holder begge
bispestaven i venstre hánd og lofter den hoyre
til velsignelse, slik som biskopen pá hornet.
Men til tross for at den sistnevnte sitter pá en
rutemonstret pute, slik som hornets biskop, er
det den forste som kommer ham nærmest. Det
er selve St. Nikolaus som er fremstilt, nesten
helt frontalt. Han mangler likevel glorie, og nár
det gjelder pákledningen, kan draktdelene ledd
for ledd gjenfinnes hos hornets grovere frem-
toning. Tronstolens enkelte deler er ogsá gjen-
kjennelige, nár vi ser bort fra de flotte drake-
hoder som flankerer St. Nikolaus. Illumina-
toren og hornskjæreren má her ha brukt forbil-
der som var temmelig like.
Blant illuminasjonene merker vi oss videre en
nádestol-fremstilling i et Jónsbókhándskrift
(AM 43, 8°) fra 1507 (HH pl. 79a). I tid skulle
den ikke ligge særlig langt fra den tilsvarende
fremstilling pá «Nádestol-hornet» (fig. 11). Men
her er det liten likhet á spore, og det er náde-
stolen pá hornet som er den mest «gammel-
dagse».
Av en særskilt interesse er noen bilder i et
sent middelalderhándskrift, en Jónsbók (AM
160, 4°) tidfestet til ca. 1550, altsá helt til slutten
av middelalderen. Her er det ikke figurene som
har nære paralleller i hornskurden, men der-
imot deres innramning. Detaljer i denne skal vi
komme tilbake til under omtalen av plante- og
bándornamentikken, forelopig bare nevne
buene i baldakinene over St. Olav (HH pl. 78a)
og over en hellig biskop (her fig. 59. I farge:
Jónas Kristjánsson 1971, s. 93).71 Det er særlig