Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 59

FORL0PERE
buen over biskopen vi kjenner igjen fra balda-
kinene over Den hellige treenighet og over
dommedagsscenen pá «Treenighetshornet»
(fig. 14, 21 og 23), videre fra sjeleveierscenen pá
St. Mikael-hornet (fig. 29-30), hvor riktignok
svært meget av buen er skáret bort.
Som alt nevnt, har ogsá dyrefigurene pá hor-
nene sine paralleller i illuminasjonene. Vi sá
ovenfor at fabeldyr horer med blant motivene
pá fem av de ni bevarte horn fra middelalderen,
og vi betraktet noen eksemplarer pá «Erik av
Pommerns jakthorn». Men de myke og livlige
smá dyr pá jakthornet har ikke mange slekt-
ninger pá hornene, selv om de ogsá finnes i en
del av hándskriftene (se ovenfor s. 43).
Drikkehornenes mer skremmende dyrearter
har imidlertid ogsá sine frender i hándskriftene.
En spenstig love utgjor en del av initialen Q i et
psalter (AM 241a I, fol.) fra ca. 1325 (HH pl.
32c). Den har en sterkt forgrenet hale som ender
i bladverk. Én hovedgren gár bakut og opp, én
gár forover mellom bakbena og opp ved siden
60. Initialen F i «Skarðsbók» (AM 350 fol., bl. 19r).
Foto Det Arnamagnæanske Institut, Kobenhavn.
av kroppen. En slik hale har ogsá loven med
menneskehode og krone pá «Love- og konge-
hornet» (fig. 6-7). Prinsippet er det samme, men
bladverket og hele utseendet er et annet. En
vinget love pá St. Mikael-hornet (fig. 31) synes
mer beslektet med initialens. Halen mangler
den fremre gren, men den ender i smágrener
med de samme treflikete blad. (Dyret kan
neppe være en griff, siden det ikke har fugle-
nebb.)
Det skrekkeligste av alle fabeldyr, den vin-
gede drake, gjor seg sterkt gjeldende i initial-
ornamentikken, enten den holder til huse i en
«rankeinitial» eller den selv utgjor hovedstam-
men i initialen.
Noen draker ser forholdsvis tamme (og tann-
lose) ut. I Codex Frisianus (AM 45 fol.) fra tid-
lig i 1300-árene finner vi én sittende oppá en
rankespiral (HH pl. 7d). Den virker noksá fre-
delig og biter i sin egen hals. Sammen med
planteornamentikken danner den initialen A.
Mer forsluken ser draken ut i initialen N i
Nikulás saga (Holm. perg. 16,4°) fra sent i 1300-
árene (HH pl. 38b). Den sluker en hel soylebase
i baldakinen over scenen med helgenens dod.
Men den har svært smá vinger, og har slátt
knute pá halen som ender i nydelige rankekrol-
ler med fine treflikete blad.
En virkelig fæl drake opptrer i et Jónsbók-
hándskrift («Skarðsbók», AM 350 fol.) fra ca.
1363 (fig. 60). Den danner initialen F som inn-
leder kapitlet om giftermál (Kvennagiptingar)!
Kjeften er ápen og blotter tanngardene med
svære spisse rovdyrtenner. Den har rynker over
snuten, skjellrad langs ryggen, svær klo og
store kraftige vinger. Men halen forgrener seg
nederst og ender i vakre slyngninger med tre-
flikete blad. Kanskje er den tross alt planteeter,
for det er en fin ranke som kommer ut av kjef-
ten, og som kloa holder fast. En slik drake má
ha foresvevet skjæreren av «Treenighetshornet»
da han utformet uhyret med en mann i kjeften i
enden av hornet (fig. 26-27). Men hans drake er
blitt ornamentalisert. Rynkene over drake-
snuten og fjærene i vingene er blitt til border.
Vender vi oss til planteornamentikken, som
vi forst og fremst finner i initialene, er slekt-
skapet med motiver pá drikkehornene umis-
kjennelig. Det er den «islandske» ranken som
gjor seg gjeldende, den vi motte pá seks av de
ni middelalderhorn, mens et syvende («Bispe-
hornet», fig. 51) har losrevet bladverk fra den
samme rankeornamentikken. Videre har vi
45