Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 60

KAPITTEL III
Ot áxjvv^v,
íitrivj
í)CtáSi
1-nicn o
oc ý
'pwvt! fe
pcwo ett i,*c ^ |«5 n
m- rktp^tj. ftttitwt Atfeun^v
, W»» pi th ll>t Afklli þ c
1 ^Y1^* itttít t jielf it c
UC 4Mu|j oc levfic m>t',
\ot xjtmkit
oobuiSi imni ek lcvfj s '
ifuii ts'túni
61. En initial P i «Postola sögur» (AM 656 I, 4°,
fol. 20 b). Foto Det Arnamagnæanske Institut,
Kobenhavn.
m0tt den i tegneboken. Denne ornamentikken
hadde sitt opphav i 1100-árenes europeiske
illuminasjonskunst (jfr. ovenfor s. 25 med note
50) og har sannsynligvis gjort seg gjeldende i
islandske hándskriftinitialer allerede for 1200.72
Mest ioynefallende i initialene er spiralran-
kene, mens de enklere bolgeranker særlig har
sin plass langs noen av bokstavenes nedstreker.
Bladformene varierer, selv om én type er domi-
nerende, nemlig det treflikete lille blad med
stor rundet midtflik og mindre, spisse side-
fliker, som vi alt kjenner báde fra skurd og
tegning. Postola sögur (AM 656 I 4°), tidfestet
til perioden 1300-1325, horer trolig til de eldste
bevarte hándskrifter som har spiralornamen-
tikk med denne bladtypen (se fig. 61 og HH pl.
35 b-c).
Mange vakre eksemplarer av dette bladet
finner vi i et Stjórn-hándskrift (AM 226 fol.) og
i Flateyjarbók (GKS 1005 fol.), begge med illu-
minasjoner fra den senere del av 1300-árene,
utfort av presten Magnús Þórhallsson. (Eksemp-
ler i HFI pl. 2a, 3a, 5, 6a, 25b, 45, 46c.) Jónsbók-
hándskriftet Skarðsbók fra 1363 (AM 350 fol.),
som ellers har en meget variert flora, kan opp-
vise den nevnte skremmende, men flotte drake
med dette spesielle bladverket báde ut av
munnen og som avslutning pá halen (fig. 60).
Det er tydelig at denne ornamentikken hadde
en glansperiode i 1300-árene. Men den levde
videre i lange tider etterpá. Mange av hánd-
skriftene fra 1300-árene har det typiske tre-
flikete bladet og andre bladformer side om side.
Det samme gjelder hándskrifter fra 1400-árene,
som f.eks. en Jónsbók (AM 132 4°) datert til ca.
1450 (HH pl. 73a).
I to sene Jónsbók-hándskrifter fra tiden 1525-
1550 (Heynessbók AM 147 4° og Ledreb. 318 4°)
har illuminatorene holdt konservativt fast pá
det typiske treflikete bladet. Det forste av disse
hándskriftene gir ogsá interessante eksempler
fra sen tid pá «bebodd» ranke. I en initial A er
det blitt plass til báde en flott love, en mann og
en fugl (HH pl. 75a). Loven er tydelig beslektet
med loven i spiralornamentikken pá F pl. 21 i
tegneboken. En initial F (HH pl. 75b) har et lite
fabeldyr med lovekropp og menneskehode,
dertil en stor liggende mann i den nedre, hori-
sontale rankekroll. Det andre Jónsbók-hánd-
skriftet har en initial F med kombinasjonen
drake-ranke-tobent fabeldyr (fig. 62).
Nesten overalt spriker de tre flikene i bladet,
slik at de er meget tydelige, men det forekom-
mer ogsá en variant hvor bladet er krummet, og
alle flikene er boyd samme vei, slik vi sá pá
«Nádestol-hornet» (fig. 11, jfr. katalogen s. 125).
Der skiller de seg mindre klart fra hverandre.
Denne variant finner vi særlig gjennomfort i
Grágás-hándskriftet Staðarhólsbók (AM 334
fol.) som er tidfestet til for 1300. (HH pl. 7b,
48b). Det kan derfor være nærliggende á tro at
dette er en meget gammel form.
Et annet avvik kan observeres i noen hánd-
skrifter fra 1300-árene, nemlig en tendens til á
tegne ogsá midtfliken i bladet spiss. Jónsbók-
hándskriftene Svalbarðsbók (AM 343 fol.) og
Skarðsbók (AM 350 fol.) gir noen eksempler pá
det (HH pl. 8c, 53, lOa). Men mest gjennomfort
finner vi det i Nikulás saga (Helgastaðabók fra
1382-1394, Holm.perg. 16 4°, HH pl. 38a-b).
Særskilt flott er en drakehale som ender i to
rankespiraler med vakre treflikete blad, hvor
báde sideflikene og den bredere midtflik er
spisse. (Draken ble for ovrig nevnt ovenfor s. 45
i en annen sammenheng.)