Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 61

FORL0PERE
De andre bladformer vi finner i illuminasjo-
nene, er f.eks. flerflikete palmetter. Sá palmet-
tene pá «St. Mikael-hornet» (fig. 32) har sine
paralleller i hándskriftene helt fra 1300-árene.
Ellers merker vi oss vifteformede smáblad med
takket kant, og naturalistiske former som tre-
klover og eikelov.
I Flateyjarbók forekommer noen lange blad-
fliker med rundet tupp. De ligger langs en ini-
tial P (HH pl. 6b) og kan bringe bladranken i
ovre rankebelte pá «Love- og kongehornet» i
tankene (fig. 6). Det samme gjelder for ovrig en
initial Þ i Grágás-hándskriftet Staðarhólsbók
(HH pl. 7a). Men begge steder ligger alle flikene
samme vei. En enda nærmere parallell til ran-
ken pá hornet finner vi imidlertid langs en lang
nedstrek pá en initial N i Stjórn-hándskriftet
AM 226 fol., hvor flikenes retning alternerer
(HH pl. 29c).
En palmett «omskrevet» av stengler i hjerte-
form, som pá «Erik av Pommerns jakthorn» og
pá «Velken-hornet» (fig. 56, 38, 39, jfr. ovenfor
s. 42) ser vi et eksempel pá i en initial D i et
Stjórn-hándskrift (AM 225 fol.) fra ca. 1400 (HH
pl. 30d).
Ogsá behandlingen av rankestenglene er av
interesse i forhold til de skárne. Stenglene ble
tegnet pá pergamentet som to parallelle linjer,
men dobbeltkonturen (den indre konturlinje
langs begge sider) som ble sá vanlig báde i tre-
skurd og hornskurd, synes nesten helt fra-
værende i illuminasjonene. En svak farge-
legging langs én side av stengelen skaper liv, og
man kan sporre om de indre konturlinjer i de
skárne stenglene er en «oversettelse» av slik
fargelegging i initialornamentikken.
Enkelte initialranker gir nesten inntrykk av
dobbeltkontur, iallfall langs den ene siden av
stengelen, fordi de har smáblad pá lange stilker
som ligger langsmed hovedstengelen, slik som
pá «St. Mikael-hornet» (fig. 32). Dette forekom-
mer i Jónsbók-hándskriftene GKS 3268 4° og
AM 127 4° fra omkring 1350 (HH pl. 49-52). I
Skarðsbók fra 1363 finner vi eksempler pá indre
konturlinje pá den ene siden, bladstilker langs-
etter pá den andre (HH pl. 59-67). Her má sær-
skilt nevnes en nydelig nedre avslutning pá en
initial Þ, i form av en rankekroll nært beslektet
med «St. Mikael-hornets» (fig. 63).
Regelmessige og tydelige indre konturlinjer
langs begge sider av «stengelen» fins unntaícs-
vis i baldakinbuene i et Jónsbók-hándskrift
(AM 160 4°) tidfestet til ca. 1550 (HH pl. 78 og

æIHí&IS onWVíhtíítft&i
} c;i) ttl. ;n eí* tnifa r |þtH l
)2duM2;5^t)m MlUHttíQtp
■ tinjjmn stHM-vusfaxð'nrt
XVvr v, n 1 fPHf fcHXtHi'ti•
fepfcin CjtTdr d?i>lðfoiía ifSat i
'V ^ * ^ÞotTtn-ttLcj? m-
W^rtLifínltttíicttn <?t^iu p tit $ia(í («(*;
/v’tið.þimu fnJti (uoCitnfö-ucittldiOti
Udup (l’til m'
Oi0C fkdl’ t/tc rd ltloi uicux tlí;
$w(* tnCv cður kanufaudtmfev
tcntjitv ijuuáíriárt'O íjupo meivi ett
62. Initialen F i en Jónsbók (Ledreb. 318 4°, fol 63b).
Foto Universitetsbiblioteket i Oslo etter Halldór
Hermannsson 1935, pl. 77b.
her fig. 59). Det styrker inntrykket av at dette er
et sent trekk.
Dermed er vi ogsá kommet tilbake til disse
baldakinene (nevnt ovenfor s. 44) som er sá
beslektet med baldakinene pá «Treenighets-
hornet» og «St. Mikael-hornet». Hvis vi
sammenligner buene over helgenene i hánd-
skriftet med de tilsvarende pá hornene, ser vi at
de alle steder er «vegetabilisert», de er blitt til
stengler med blad. De fleste steder er buen tre-
delt, bare over guddommen pá «Treenighets-
hornet» (fig. 14) firedelt. Buen over St. Olav
(HH pl. 78a) har ingen hengende palmetter,
men til gjengjeld fire grenspiraler med blad opp
fra buen, i tillegg til ranker som vokser opp fra
soylekapitélene. Buen over den hellige biskop
(fig. 59) har nedhengende palmetter som pá
«Treenighetshornet» (fig. 14, 21 og 23) og «St.
Mikael-hornet» (fig. 29 og 30), dessuten et stá-
ende toppornament. Kronende toppvegetasjon
er det ikke blitt plass til pá hornene, men over
Treenigheten er det hengende bladverk særskilt
rikt.
47