Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 62

KAPITTEL III
48
En gjennomfnrt symmetri, som i ornament-
sonen pá «St. Mikael-hornet» (fig. 32), ser ut til
á ha vært forholdsvis sjelden i initialornamen-
tikken, men enkelte eksempler kan nevnes:
Initialene Þ og M i Grágás (Staðarhólsbók AM
334 fok, HH pl. 48b og c). Initialen H i Codex
Frisianus (AM 45 fol., HH pl. 7c). Initialen Q i
psalteret AM 241a I fol. (HH pl. 32c). Disse
hándskriftene horer med blant de tidlige.
Border av bladtunger av litt varierende form
og med innskárne nerver har vi sett eksempler
pá báde pá «Erik av Pommerns horn», «St.
Nikolaus-hornet», «Treenighetshornet» og «St.
Mikael-hornet» (jfr. ovenfor s. 42). Man skulle
kanskje tro at dette var et spesifikt skurdmotiv,
men overraskende nok er det ogsá representert
blant illuminasjonene. En stor S i et Stjórn-
hándskrift (AM 225 fol.) fra ca. 1400 (HH pl.
30a) har en loddrett «rygg» som strekker seg
báde over og under bokstaven, og nederst har
fire fabeldyr inni en firkant. En bord av blad-
tunger danner ramme om firkanten og fort-
setter et stykke oppover «ryggen». Særskilt
mange rader av bladtunger kan vi iaktta i et
Jónsbók-hándskrift (AM 126 4°) fra samme tid
(HH pl. 72). En initial Þ er rikt prydet med dem,
og de befinner seg ogsá inni et bánd lagt i
vinkel nedenfor.
Spisse bladtunger (som pá Erik av Pommerns
horn) rammer inn mandorlaen omkring náde-
stolfremstillingen i et Jónsbók-hándskrift (AM
43 8°) fra 1507 (HH pl. 79a til hoyre).
Det nylig omtalte sene Jónsbók-hándskrift fra
ca. 1550 (AM 160 4°), med bl.a. fremstillinger av
St. Olav og en biskop under baldakiner, har for
ovrig ogsá rader av smá bladtunger. De pryder
baldakinenes soylekapitéler (HH pl. 78a og her
fig. 59)
Hva sá med bándornamentikken, som var
temmelig fremherskende pá drikkehornene, og
som ogsá «tegner C» i tegneboken viste slik
interesse for?
Hvis Halldór Hermannssons utvalg er repre-
sentativt, kan det tyde pá at bándmotiver ble
lite brukt i illuminasjonene. De fá eksemplene
pá den alderdommelige entrelac-ornamentik-
ken skriver seg merkelig nok alle fra ca. 1500 og
senere. I Kristinréttr Árna biskups (AM 52 8°)
fins en vinget drake som utgjor en stor del av
initialen A (HH pl. 79b). Drakehalen ender her i
en bándfletning, og ikke i de vanlige ranke-
elementer. Et Jónsbók-hándskrift (NKS 1931 4°)
fra 1531 har et litt fremmedartet bladverk som
innerst pá midten gár over i en bándentrelac
(HH pl. 80). I det sene Jónsbók-hándskriftet
(AM 160 4°) fra ca. 1550, som vi tidligere har
63. Nedre del av en initial Þ i «Skarðsbók»
(AM 350 fol., s.10). Lyskopi etter Halldór
Hermannsson 1935, pl. 61.
a e KtíVLtitu TÍTkr ífeTf'
pjmáu ar attó
vitUnttöirt xVntt»{mwn
r-bM i wlmnuicr attiotem ^
wcötfewtft wáh ftttutmbatt1p9Wo1
átttmuðl^etttuittmMpitt e\it finií
tt&lertumt ml\clgnuím
‘na ftrtjer íftttt ftuti.rctn táufBn#
^æt^mftv íWmug cr enTpli-tter fi
ulumtflí ctrmuv ött Hftitig
4 jCtlflftn ramltfltttt.olt'ttcttójt tttttftl|c
•-......... V.»-& . riHV’H: , • . : :j ;;; > „j ^ i
%■*