Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 68

KAPITTEL IV
ses litt farge enkelte steder. Krybben pá nvre
bilde til hnyre er f.eks. grnnn. Om fremstillin-
gene i sin helhet har vært polykrome, kan
vanskelig avgjores i dag. At Brynjólfs ovrige
gjennombrutte arbeider har vært festet pá en
farget bakgrunn, er hoyst sannsynlig.
Pá den minste av platene fra Skarð kirke (fig.
66) er det Den hellige natt som illustreres.
Betlehems-stallen nederst er symbolisert ved en
baldakin over Maria med barnet foran krybben
med okse og esel. Ved siden av baldakinen ses
hele saueflokken til «hyrdene pá marken»,
mens disse gjeterne selv, fire i tallet, stár oven-
for den vannrette nedre del av en plantestengel
som bukter seg opp til toppen av platen. To
svevende engler holder ogsá til i buktningene.
Et lite bruddstykke av en utskáret hvalben-
plate kom til Þjóðminjasafn íslands allerede i
1864, i museets forste tid (fig. 67). Det var
funnet under et hus pá garden Klausturhólar
(Árn.), og kan kanskje tyde pá at Brynjólfur kan
ha levert slik utsmykning ogsá til andre kirker
enn den i Skarð. Bruddstykket viser litt av en
menneskemengde. Figurene minner sterkt om
gjeterne pá den minste Skarð-platen og er sann-
synligvis del av en bibelsk scene. Vi kan legge
merke til at draktene har renessansepreg.
Brynjólfur har uten tvil brukt forbilder til
sine figurfremstillinger. Men har han hatt dem
foran seg nár han arbeidet? Eller har han bare
sett dem og etterlignet dem etter hukom-
melsen? Nár man ser hans figurer, blir man fris-
tet til á tro at det siste má være tilfelle for mange
av dem. De virker sá livlige og personlig opp-
fattet, og har et sterkt preg av folkekunst. Se det
usedvanlige foldefallet i draktene pá de to
54
68. «Kana-hornet». Lengde ca. 65 cm. Árstall 1598.
Nationalmuseet, Brede, Lyngby, Danmark.
(1427/ 1943.) Kat. nr. 14.