Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 74

KAPITTEL IV
80. «Samson-hornet». Detalj. Foto Wilh. Castelli,
Liibeck. Kat. nr. 16.
I denne forbindelse vil det være spennende á
se pá det hornet som bærer samme árstall som
platen, nemlig «Jegerhornet» fra 1606 (fig. 81).
Etter á ha studert hvalbenplatene og «Kana-
hornet», reagerer man med vantro i motet med
«Jegerhornet». Kan det være utskáret av samme
mann? Her er det planteornamentikken som
dominerer, en levende, fint behersket, romansk
planteornamentikk i «islandsk stil», med báde
mennesker og dyr i slyngningene. Men etter
nærmere studium er man ikke i tvil. Det er et
arbeid av Brynjólfur Jónsson. De tre «jegerne»,
ifort renessanseklær, i rankeverket, de inn-
skárne latinske versaler, árstallet, drakehodet,
alt taler sitt tydelige sprák.
Vi ville nodig ha unnvært Brynjólfs livlige
figurfremstillinger, som ikke minst er av kultur-
historisk interesse. Men ornamentikken pá
dette hornet roper at det var pá dette omráde
han hadde sin storste styrke. I den nedarvede
middelalderske planteornamentikken er han pá
sikker grunn. Det er stengelornamentikk med
utspring fra et gapende dyrehode nederst i
sonen. Spenstige grener danner spiraler, fletter
og slynger seg i hverandre, skyter ut en del smá
blad av den gamle treflikete type, men er ogsá
beriket med andre bladformer. Sammenlignet
med denne ornamentikken som skjæreren vir-
ker sá hjemmevant i, fremtrer menneske-
figurene hans som mer eller mindre vellykkede
eksperimenter.
Ingen kan likevel frakjenne figurene liv og
fart. Det gjelder ogsá for de tre skjeggete «jeger-
ne» i rankeverket overst pá dette horn (fig. 82-
84). En av dem har grepet stjerten pá en fugl
med den ene hánden og holder en dolk i den
andre. En annen holder en langskaftet oks med
begge hender, men har dessverre fátt to
venstrehender. Den tredje holder seg fast i en
rankegren med hoyre hánd og lofter et sverd
over hodet med den venstre. Mennene har
82. «Jegerhornet». Detalj. Foto Eremitagemuseet,
St. Petersburg. Kat. nr. 17.