Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 75

BIBELTOLKEREN BRYNJÓLFUR
hodeplagg av forskjellig fasong, mens klærne
ellers er noksá like. De har paralleller pá «Kana-
hornet», pá den sammensatte platen og pá den
nest minste platen. Bare én av mennene har
«posebukser». De to andres er mer ettersit-
tende. - Dyrene er av svært forskjellig art. Det
kan nevnes dansende lover, fugler, en drake og
andre fabeldyr, deriblant en enhjorning med
lovekropp. Utforelsen varierer ogsá. Noen er
ganske elegante og har et umiskjennelig
romansk preg.
I likhet med «Kana-hornet» har spissen et
drakehode (fig. 85). Det er karakterisert pá noy-
aktig samme máte med vinger, fjærkledning,
klor. Men i klorne holder denne draken en fisk.
Samtidig har den nok hatt en mann i kjeften,
men denne er skáret av og mangler i dag.
Vi má konstatere at skjæreren ogsá ved deko-
reringen av dette hom har vært mer omhygge-
lig enn ved utskjæringen pá ovre og nedre del
av hvalbenplaten fra samme ár. Hornskurden
kan ha vært utfort pá bestilling, og dette kan ha
vært utslagsgivende for kvaliteten.
«Jegerhornet» har to belter med innskrifter,
begge med innskárne latinske versaler. Den
overste, om munningen, opplyser at «Sigvatur
Hreidarson» eier hornet, den nedre har date-
ringen: Anno 1606, 9. juni. Professor Stefán
Karlsson, Reykjavík, har klart á fastslá eierens
identitet (se katalogen, s. 142, punkt 4). Hans
navn, som er temmelig sjeldent, fins i to doku-
menter fra 1606 og 1607. Han var bosatt pá
Vestmannaeyjar, hvor han var én av fem
hreppstjórar (sognefogder).
Sá var det nok fremdeles slik at fremstáende
menn i samfunnet fikk laget fine utskárne drik-
kehorn til seg. Klostrene var nedlagt, og den
lutherske kirken var neppe avtager av nye drik-
kehorn, selv om de gamle fra katolsk tid lenge
ble tatt vare pá (noe som fremgár av inventar-
listene). Brynjólfs hvalbenplater forteller imid-
lertid at det likevel hendte den ble beriket med
ny miniatyrskurd.
Vi har enda til gode á se pá de to udaterte
horn vi kjenner av Brynjólfur. Pá «Paradis-
hornet» (fig. 74) har han riktig vist sine evner
som ornamentskjærer. Av de elleve bevarte
soner og belter har ti en eller annen form for
ornamentikk. Bare overst om munningen loper
81. «Jegerhomet». Lengde ca. 45 cm. Arstall 1606.
Eremitagemuseet, St. Petersburg. (Inv. Nr. F 628.)
Kat. nr. 17.