Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 79

BIBELTOLKEREN BRYNJÓLFUR
tene, og ikke minst drakemoti-
vet, som iallfall tre av dem har
hatt. Hvordan spissen pá
«Paradishornet» har vært utfor-
met, kan vi ikke sikkert vite.
Skrástrekene nederst kan anty-
de et «vridd» parti av den
typen vi kjenner fra flere av
middelalderhornene.
Et annet páfallende trekk er
hva vi kanskje má kalle slurv, i
bándornamentikken i ovre sone
pá «Samson-hornet». Skjæreren
har ikke tatt det sá noye med
bándenes bredde og lop. Dette
er noe vi kjenner igjen fra ovre
del av den sammensatte hval-
benplaten. Det er litt for-
bausende, fordi planteorna-
mentikken, ikke minst pá
«Jegerhornet» har vist oss at
han kan bedre! - Hans figurer er
sjelden «perfekte», men kvalite-
ten varierer ogsá her, og ved
sammenligning ser det ut til at
figurene pá «Samson-hornet»
er utfort med minst omhu.
Det kunne vært interessant á
vite noe om teknikken i hval-
benskurden i forhold til horn-
skurden. Men det er lite trolig
at det i dag fins noen med erfa-
ring pá disse to omráder.
Vi bor neppe forlate Brynj-
ólfur Jónsson for vi har sett litt
nærmere pá hans bruk av for-
bilder. Det kan antydes at han
kan ha funnet forbilder til sine
«moderne» fremstillinger i
nederlandske og tyske tresnitt
og kobberstikk som sirkulerte
pá denne tid. Forelopig er det
lite klarlagt hvilke av dem som
fant veien til Island.
Brynjólfs bilder er slett ikke
alltid konforme med de vanlig-
ste tolkninger av temaene. Det
kan nevnes at den korsfestede
Kristus pá den storste hvalben-
platen (fig. 64) boyer hodet
motsatt vei av det som var det
vanligste. Dog fins en parallell
i tresnittet pá tittelbladet i
88. Tresnitt i «Dommernis Bog», Christian III's
Bibel. Den sterke Samson i kamp med loven.
Lyskopi fra Universitetsbiblioteket, Oslo.
89. Tresnitt i «Dommernis Bog», Christian III's
Bibel. Samson og Dalila. Lyskopi fra Universitets-
biblioteket, Oslo.