Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 92

KAPITTEL V
109. «Lovsanghornet». Lengde ca. 46,5 cm. Museum
fiir Kunsthandwerk, Frankfurt am Main. (Inv. 6197.)
Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 21.
kan se ut til at hornskjæreren har brukt to for-
skjellige forbilder til sine to figurer, eller han
kan ha hatt et forbilde som bare delvis er
beslektet med Piscator-bibelens. Motivet má i
alle tilfelle ha fortonet seg som svært velegnet
pá et drikkehorn. En forsiktig tidfesting av
skurden má bli: «omkring 1600 eller noe
senere».83
Kong Salomo var, i likhet med sin far kong
David, en av de ruvende personligheter i Det
gamle testamente. Som nevnt, har to av horne-
ne et bilde av kong Salomo sittende pá sin
«lovetrone» (fig. 125 og 129). I Bibelens 1.
Kongebok, kap. 10, skildres kong Salomos rik-
dom da han var pá hoyden av sin makt, og i v.
18-20 heter det: «Kongen fikk ogsá laget en stor
tronstol av elfenben og kledde den med rent
gull. Tronstolen hadde seks trinn, og pá bak-
siden var det en rund topp; pá begge sider av
setet var det armlener, og ved siden av lenene
stod det to lover. Pá de seks trinnene stod det
tolv lover, seks pá hver side. Maken til tronstol
har aldri vært laget i noe annet kongerike.»
Renessansekunstnerne som fikk i oppdrag á
illustrere de forste trykte bibelutgavene, hadde
altsá en meget detaljert oppskrift á gá etter nár
de skulle tegne kong Salomos lovetrone. Som
en kunne vente, er det slektskap mellom disse
illustrasjoner og bildene pá de to horn. Men ved
sammenligning viser det seg at det direkte for-
bilde ikke kan ha vært maken til noen av dem
som fins i bibelutgavene. Gjengivelsen pá
hornene avviker pá en del punkter fra bildet
báde i Luther-Bibelen fra 1534, Christian III's
Bibel fra 1550, Guðbrandsbiblía fra 1584 og
Frederik II's Bibel fra 1589.
Flest likhetspunkter med fremstillingene pá
110. «Lovsanghornet». Foto Ursula Seitz-Gray,
Frankfurt/Main. Kat. nr. 21.
78