Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Síða 93

ETTERREFORMATORISK
hornene finner vi i tresnittet i Guðbrandsbiblía
(fig. 130). Riktignok er tronen med kongen vist
delvis fra siden i tresnittet, mens den pá horne-
ne ses helt frontalt, men trappetrinnene virker
alle steder rundet. Pá hornene gir dette seg
nesten selv, pá grunn av hornformen. I de
ovrige nevnte bibler er virkningen en annen
fordi trappetrinnene er vannrette (parallelle
med nedre billedkant). Ogsá kongens antrekk
pá hornene er særlig beslektet med gjen-
givelsen i den islandske Bibelen. Han er vist
som en renessansefyrste med septer i hoyre
hánd. (Merkelig nok har han pá «Kong Salomos
hom» beholdt en middelaldersk hárfasong.)
Videre er alle lovefigurene mer beslektet med
dem i Guðbrandsbiblía enn med artsfrendene i
de andre biblene, selv om de pá hornene inntar
en annen stilling og har langt mer ioynefallende
haler. Ett fremtredende trekk mangler i
Guðbrandsbiblía: Drakefigurene som flankerer
baldakinbuen. Det er bare hoder pá «To kongers
horn», mer fullstendige draker pá «Kong
Salomos horn». Guðbrandsbiblía har isteden en
stor drakelignende figur nede pá gulvet ved
siden av tronen. Luther-Bibelen har derimot
drakehoder som avslutning pá rundbuen i
baldakinen over tronen.
Lovetrone-motivet pá de to horn er omtalt
under ett fordi de er meget like og má gá tilbake
pá ett og samme forbilde eller sterkt beslektede
111. «Vestfirðir-homet». Lengde ca. 40 cm.
The Wallace Collection, London. (A 1331.)
Kat. nr. 22.
forbilder. Fremstillingen pá «To kongers horn»
er bare noe forenklet og forgrovet i forhold til
den andre.
Blant de nytestamentlige scenene kunne det
særlig vært av interesse á se nærmere pá de fem
scenene i ringkjeden pá «Budskapshornet».
Men det er spesielt vanskelig fordi de er sá
utydelige. Det er bare ved á sammenligne dem
med andre bilder en kan ha háp om á tolke dem
riktig. Det vi má ha for oye er hvordan kunst-
nerne pleide á gjengi de forskjellige motiver.
Bebudelsesscenen er gjenkjennelig fordi den
viser en person ved et lite bord, og med en bue
over hodet. Det er Jomfru Maria ved sin lese-
pult, med arkitekturbakgrunn (fig. 138 t.v.).
Engelen Gabriel til hoyre og himmelske vesener
overst kan man bare ane. Scenen som kan være
«Jesu fodselw i neste ring er enda mer utvisket,
men ser helst ut til á vise det nyfodte Jesus-
barnet liggende pá bakken og Maria knelende
ved siden av (fig. 138 t.h.). «Nádestolen» er der-
imot klarere og neppe til á ta feil av, og det
samme gjelder «Oppstandelsen» (fig. 137).
Motivet i den neste ring ser helst ut til á være
«Pietá», Maria med den dode Jesus i favnen,
men er meget uklart (fig. s. 155). Alle disse