Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 95

ETTERREFORMATORISK
motivene var vanlige i kunsten báde for og etter
reformasjonen. I várt materiale er det bare
«Bebudeísen» og «Pietá» vi ikke for har mott pá
drikkehorn eller hvalbenplater.
«Bryllupet i Kana» pá Jón Þorlákssons horn
(fig. 150) avviker sterkt fra det samme motiv pá
Brynjólfur Jónssons «Kana-horn» (fig. 68-70). Sá
er det da ogsá fra en senere tid, etter alt á
domme fra siste tredjedel av 1600-árene (jfr.
katalogen nr. 36, punkt 7 og 9). Jesus er fremstilt
sittende ved bordenden, og en arkitekturbak-
grunn er antydet ved en bue bak festdeltagerne.
Dette var vanlige trekk ved behandlingen av
motivet pá denne tiden.84 Men pá hornet har
fremstillingen fátt en naivistisk charme ved det
at Jesus-figuren er tegnet meget storre enn de
andre personene til tross for at de ikke befinner
seg langt bak i rommet, og ved den flammende
glorien om Jesu hode. Festdeltagerne er
behandlet svært summarisk, her er intet av
Brynjólfs interesse for draktdetaljer. Det er
Jesus-figuren og de svære vannkannene som
fanger interessen. Kuriost nok er bordflaten
monstret sá den ser ut som en mur av teglstein.
Naivisme kan en ogsá tale om nár det gjelder
Kristus-fremstillingen pá «Salvator-hornet» (fig.
144). Medaljongen med Kristus som verdens
frelser er her hovedmotivet. Men skjæreren har
hatt en mindre heldig hánd med denne figuren
enn med de andre pá samme horn. Original er
den blitt, man finner neppe maken i verden!
116. «Abraham-hornet». Lengde (selve hornet):
ca. 42 cm. Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík.
(Þjms. 1987-79.) Foto Arve Kjersheim,
Riksantikvaren, Oslo. Kat. nr. 24.
Det er pá grunn av den latinske innskriften
pá medaljongrammen at hornet har fátt sitt
navn. Den lyder: «IESU SALVATOR SALVA
NOS» (Jesus frelser, frels oss.) Men ogsá uten
innskriften ville det vært naturlig á kalle hornet
«Salvator-hornet» eller «Frelser-hornet», for det
er tydelig at Kristus her er fremstilt som
verdens frelser, «Salvator mundi». Han holder
jordkloden med kors i venstre hánd og lofter
den hoyre til velsignelse. Dette var en meget
vanlig máte á fremstille Kristus pá etter refor-
masjonen, selv om motivet har sine rotter helt
tilbake i tidlig kristen tid.
At Kristus ble gjengitt i halvfigur, som pá
hornet, fins det mange eksempler pá fra siste
del av 1500-árene og fra etter 1600.85 Usedvanlig
er det at Kristi ansikt er vist i profil og at han
mangler glorie. Blomstene som pryder korset
pá globusen, kan være et utslag av den is-
landske skjærers forkjærlighet for planteorna-
mentikk.
Evangelistsymbolene, mennesket eller enge-
len for Matteus, loven for Markus, oksen for
Lukas og ornen for Johannes, forekom pá ett av
middelalderhornene, «Treenighetshornet» (fig.
13 og 15). Pá de etterreformatoriske hornene er O -L