Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 97

ETTERREFORMATORISK
«Treenighetshornet» har til felles med tresnitt i
liturgiske boker og tideboker trykt i Paris
omkring 1500, og som altsá til en viss grad ser ut
til á ha gátt i arv i den islandske hornskurden.86
Hvis vi ser litt nærmere pá kristenhetens
store menn pá hornene, keiser Konstantin (fig.
99), keiser Karl den store (fig. 100) og kong Olav
(fig. 101, 123 og 131), blir vi slátt av at kong
Olav er fremstilt med glorie om hodet báde pá
«Kong Olavs horn» og pá «To kongers horn».
Pá det sistnevnte hornet har for ovrig ogsá
kong Salomo glorie, og man kan sporre om de
etterreformatoriske hornskjærerne betraktet
glorien mer som et verdighetstegn enn som
symbol pá hellighet, eller om glorien bare
skyldtes gammel tradisjon, eller katolske for-
bilder.87
Blant de profane scenene kan nevnes jakt-
scenen i nederste billedsone pá «Tre kongers
horn» (fig. 124). Jakt og fangst har fulgt men-
nesket gjennom tidene, og jaktscenene har fátt
sin selvfolgelige plass i kunsten báde i middel-
alder og nyere tid. Pá hornet er det menn i
120. «Fader-homet».
Lengde ca. 43 cm.
Nationalmuseet,
Brede, Lyngby,
Danmark. (1423/1943.)
Kat. nr. 25.
renessansedrakter som ved hjelp av hunder
ringer inn en hjort. Hjortejakt i skogen má sies
á ligge langt fra den islandske hverdag. Men
det gjor ogsá de fleste andre figurmotivene pá
dette hornet.
Til tross for de elegante «bymessige» renes-
sansedraktene synes scenen i nedre billedsone
pá «To kongers horn» á stá islandsk virkelighet
nærmere (fig. 132). Selv om de ikke er vendt
mot hverandre, er det tydelig at kvinnen og
mannen hilser hverandre med drikkekanne og
drikkehorn. (Det falske árstall og den neder-
tyske innskrift skal vi komme tilbake til under
omtalen av innskriftene.)
Motivet er eldgammelt.88 At det ble holdt
levende ogsá i ettertiden, blir bl.a. bekreftet av
beslektede scener i islandsk treskurd fra 2.
halvdel av 1700-árene.89
Hva sá med de figurene som ikke er plassert
i egne billedfelter, men synes á være deler av
ornamentikken? Som nevnt (ovenfor s. 69), er
det 7 av hornene som har figurer innflettet i
planteornamentikk. De fleste er firbente dyr,
som sannsynligvis alle skal forestille lover. Det
er nemlig de romanske «bebodde ranker» som
her fortsetter sitt liv, og de middelalderske fir-
bente dyr i ranker var nettopp lover. Skal de
betraktes som en del av ornamentikken, eller
83