Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 103

ETTERREFORMATORISK
fordi den tross alt hadde en viss evne til á for-
nye seg, til á inkludere former fra nyere stil-
arter. Svaret vil vi soke ved á ta utgangspunkt i
de middelalderske ranker, slik vi finner dem i
illuminasjoner og pá middelalderhorn, og
sammenligne med detaljutformningen pá de
jmgre horn.
Siden det er meget vanskelig á fastslá den
rette kronologiske rekkefolge, kan det være
klokt i forste omgang á rangere hornene etter
graden av avvik fra den tidlige utformningen
av planteornamentikken, altsá begynne med
dem som har den mest «gammeldagse» orna-
mentikken.
Helt middelaldersk virker ranken i midtbel-
tet pá «Griff- og lovehomet», med sine to store
spiraler som er bundet sammen av mindre
spiraler (fig. 90-91). Smágrener kroller seg om
hovedstengelen og ender i blad av den trefikete
typen. Det forekommer enkelte symmetriske
palmetter som minner om dem pá «St. Mikael-
hornet», men disse er av mindre format. Det er
visse renessansetrekk i dekorasjonen pá dette
129. «To kongers horn». Detalj. Foto Nationalmuseet,
Danmark. Kat. nr. 28.
130. Tresnitt i 1. Kongebok, kap. 10, i «Guðbrands-
biblía» fra 1584. Kong Salomo pá «lovetronen».
Lyskopi fra Universitetsbiblioteket, Oslo.
horn som gjor det naturlig á datere det til etter
1550. Det gjelder i forste rekke dyrene som er
innflettet i de store spiralene: griffen og loven.
Begge er mer naturalistisk fremstilt enn vanlig i
middelalderen (jfr. f.eks. evangelistsymbolet
loven pá «Treenighetshornet», fig. 15, og fabel-
dyrene pá «St. Mikael-hornet», fig. 31). Blant
bordene i feltene hoyere oppe pá hornet fins
ogsá et ornament som kan karakteriseres som
«renessanse-akantus». - Ser vi etter nyere trekk
i de store rankespiralene, kan vi konstatere at
de indre konturlinjer vi sá tillop til pá hoved-
stengelen pá «St. Mikael-hornet», her er blitt
gjennomfort. (Visstnok et forholdsvis sent feno-
men, jfr. ovenfor s. 47.) Ny er videre perleraden
langs midten av det treflikete bladet (særlig
tydelig nederst til venstre pá fig. 91).
Temmelig middelaldersk er ogsá rankeorna-
mentikken pá «Rankehornet» (fig. 92). Den
folger oppskriften pá «islandsk stil» med sine
omfattende spiraler og entrelacs. Dette er
«stengelranker» i enda hoyere grad enn pá
89