Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 106

KAPITTEL V
135. «Velkomsthornet». Detalj. Foto Gísli Gestsson,
Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík. Kat. nr. 29.
mest merke til, er kanskje at dette er en temmet,
mindre organisk ornamentikk, selv om vakre
blad bidrar noe til á skape liv. Forklaringen
synes á ligge i skjærerens forkjærlighet for
bándfletning. I den ovre brede sone er to bánd
trædd igjennom rankespiralene og gár rundt
hornet, i den nedre brede sone er ogsá bánd
innflettet, men her gár de langsetter hornet. De
synes á begrense rankenes frihet. Ranke-
stenglene er i seg selv flate og bándaktige med
indre konturlinjer, og kroppene pá dyrene i
spiralene overst ser nesten ut som de er laget av
bánd. (Ikke overraskende er to parallelle bánd
ogsá trædd igjennom höfðaleturrekken i midtre
skriftbelte.)
Den motsatte ytterlighet moter vi pá et par
horn som ogsá har rankeornamentikk som
hovedmotiv i de brede sonene. De ligner hver-
andre i det at rankene er merkelig udisiplinerte.
Det er «Lovsanghornet» og «Vestfirðir-hornet»
(fig. 109-111). Fler er fá omfattende spiraler.
Flate stengler kroller seg i hverandre og har et
svært uregelmessig lop. Stenglene er helt glatte
i nedre sone pá «Vestfirðir-hornet», ellers har de
overalt indre konturlinjer. Bladene er for det
meste vakkert utfort med uthult midtflik og er
helt typiske for ornamentikken i «islandsk stil».
Bare i ovre sone pá «Vestfirðir-hornet» fins noen
avvikende bladformer med forstorret og deko-
rert midtflik. Her moter vi f.eks. igjen den langs-
gáende perleraden, og ogsá en stor ruteskravert
midtflik som kjennes fra treskurden som et
136. «Velkomsthornet». Detalj. Foto Gísli Gestsson,
Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík. Kat. nr. 29.