Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 107

ETTERREFORMATORISK
137. «Budskapshomet». Lengde ca. 47 cm.
Jægerspris slott, Nordsjælland. Foto forf. Kat. nr. 30.
karakteristisk merke for ornamentikk fra dette
nordvestlige distrikt. Denne uforholdsmessig
store, runde og skraverte midtflik virker mer
som en frukt enn som bladflik. Vi vet intet om
nár den kan ha opptrádt for forste gang, men
den kjennes bl.a. fra en stol fra Dýrafjörður, som
har den i en romansk spiralranke pá baksiden
av ryggbrettet.93 Pá grunn av eierforholdene vet
vi at stolen má være laget engang mellom 1647
og 1696. Videre kjennes denne store midtflik fra
en «lár» med árstallet 1656.94
Ogsá pá de ovrige horn med planteornamen-
tikk kan vi konstatere at avviket fra det tradi-
sjonelle arter seg pá svært ulike máter.
«IhS-hornet» har mye rankeornamentikk,
ikke bare i to særskilte ornamentbelter, men
ogsá som utfylling mellom medaljongene med
Jesu monogram og evangelistsymboler (fig.
112). Bladene i bolgeranken overst er romanske,
men ikke av den typen som var vanlig i
«islandsk stil». De er treflikete med forlenget
ytre flik som danner nytt trefliket blad. (Jfr.
«Love- og kongehornet», s. 28 med note 53.)
Disse dobbeltbladene fyller báde hver buktning
i ranken og mellomrommene langs kanten i
feltet. Stengelen er ogsá usedvanlig i det at den
har innskáret midtlinje. I det nederste belte
bestár ranken av fire omfattende spiraler. De
indre konturlinjer er plassert sá langt inne pá
stengelen at den virker stripet. Den har tverr-
bánd ved de ytre forgreninger. Bladene som
ligger langs stengelen er enkle treflikete, mens
bladet innerst i hver spiral er av typen med for-
lenget flik. Det er de samme rankeelementer
som fyller flatene omkring medaljongene.
«Fader-hornets» ranker skiller seg ut ved at
de treflikete blad er uvanlig store (fig. 120). De
har ogsá perlerad i midtfliken, litt vilkárlig
plassert. Stengelen har indre konturlinjer, og
tverrbánd med perlerad ved forgrenings-
punkter.
Bolgerankene pá «Tre kongers horn», helt
overst og i det «vridde» parti (fig. 121), ser ved
forste oyekast noksá tradisjonelle ut, men det
viser seg at hver spiral dels er fylt av svært
mange bladfliker, dels av en rosett.
Ved inngáende studium av «Blomsterhornet»
kan man fá tak i motivene tross den meget slit-
te overflaten (fig. 139). Det er i begge soner
spiralranker, hvor spiralene griper inn i hver-
andre og danner entrelacs. Stenglene er smale
og glatte med fá spor av indre konturlinjer.
Innerst i spiralene ses for det meste store bloms-
ter og rosetter, noe som betegner et radikalt
brudd med tradisjonen.
«Ring-i-ring-hornet» har et innskáret árstall
som synes ekte: 1625 (fig. 107). Dette hornet ser
ut til á ha vært i hendene pá en skjærer med
nyskapende evne. At han har vært fortrolig
med den tradisjonelle islandske planteorna-
mentikken, ser vi av bolgeranken i ornament-
beltet nede ved det «vridde» parti. Det fremgár
videre av de store rankespiraler nederst i den
brede sonen. Men sá har han med utgangs-
93