Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 108

KAPITTEL V
138. «Budskapshomet». Detaljer. Foto forf. Kat. nr. 30.
punkt i den gamle ornamentikken skapt sin
egen personlige, og dét med elegant virkning!
Resten av monsteret i sonen bestár nemlig av
ringer som er kjedet i hverandre, og inni rin-
gene er det planteornamentikk i varierte sym-
metriske monstre. Báde ringer og stengler har
indre konturlinjer. De smá treflikete blad er til
dels av den gammelkjente typen med bred
rundet midtflik og smalere spisse sidefliker.
Men en del av bladene har fátt et annet preg
ved at ogsá midtfliken er spiss. (Som vi har sett,
forekommer den spisse midtflik ogsá i enkelte
av illuminasjonene fra middelalderen. Se oven-
for s. 46.)
Bolgeranken i midtbeltet pá «Budskaps-
hornet» (fig. 137) er helt romansk. En gren som
ender i trefliket blad, skyter ut fra hver bukt-
ning og krysser hovedstengelen. Men her er
ingen virkelig spiraldannelse. To treflikete blad
fyller hver «stengelmedaljong». Ogsá de ut-
fyllende bladene langs kantene i feltet er av den
gamle treflikete typen, og stenglene har indre
konturlinjer.
«Blomsterbarokkhornet» (fig. 140) har plante-
ornamentikk som hovedmotiv, og her er det
nettopp spiralene som er beholdt av det gamle
rankemonster. De tre ornamentsoner har til
sammen ni store spiraler (og tre er tydeligvis
skáret bort overst), foruten noen mindre spiraler
til utfylling. Smá tre- og fireflikete blad ligger
langsmed stenglene, men innerst i hver spiral
ender stengelen i en stor symmetrisk palmett
eller i en stor blomst. Det er blomsterbarokkens
store blomster, mest klokkeformede eller tuli-
panlignende, som har holdt sitt inntog i den
gamle spiralornamentikken (ses best i nederste
ornamentsone, som er minst slitt). At stengelen
vokser opp fra en urne er ogsá et nytt trekk.95
Det samme trekk finner vi igjen pá «Salvator-
homet» (fig. 143-146). Rankespiralene i ovre
sone vokser opp fra en vase pá «baksiden» av
hornet. Det er vekster med et forbausende orga-
nisk og naturalistisk preg. De samme vekster
brer seg over en storre flate i nedre sone. Her
holdes «rankestammen» av en hánd som
stikker opp nedenfra. Stenglene med indre kon-
turlinjer danner store «bebodde» spiraler.
Bladene er til dels smá og treflikete, til dels
store med mange fliker, enkelte er symmetriske
palmetter. Dertil kommer flere store klokke-
formede eller tulipanlignende blomster av
samme type som pá «Blomsterbarokkhornet».
En merkelig forening av romansk og barokk
ornamentikk!