Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 110

KAPITTEL V
96
141. «Nyttárshomet». Lengde ca. 38 cm. Árstall 1667.
Vásterbottens museum, Umeá, Sverige. (B. 694.)
Foto Stellan Wengelin. Kat. nr. 33.
142. «Nyttárshomet». Detalj. Foto Stellan Wengelin,
Vásterbottens museum, Umeá. Kat. nr. 33.
Det vi har sett, viser for det forste en utrolig
seig konservatisme. Men hvis man gir akt pá de
smá detaljer, oppdager man at nyere former
ganske tidlig kunne snike seg inn i det gamle
monsteret. Til slutt kunne de smá treflikete
romanske blad bli erstattet av blomsterbarok-
kens store blomster. En viss fleksibilitet var
altsá tross alt til stede og har hoyst sannsynlig
bidratt til á holde liv i den gamle rankeorna-
mentikken litt lenger - og enda litt lenger.
Det vi kan kalle geometrisk ornamentikk pá
hornene bestár for det meste av bándornamen-
tikk. Som vi alt har sett, er bándmotiver brukt
som innramning om figurer pá en del horn. Et
par steder er denne innramning sá domine-
rende at man nesten má regne den med til den
ornamentikken som har fátt reservert egne
felter. Det gjelder bándmotivene i ovre sone pá
«Bánd- og maskehornet» og «Samson-hornet»
(fig. 103 og 80). Det er tydelig at skjæreme har
vært interessert i disse omfattende flette- og
knutemotiver i seg selv og ikke bare som
ramme om figurene.
Det er ellers nevnt at ringer brukt som inn-
ramning kan se ut som om de skulle være laget
av bánd. Videre har vi sett at planteornamen-
tikk i egne felter kan være kombinert med
bánd.
Hvilke bándmotiver er det sá vi finner i de
feltene som har bare bándornamentikk? Svaret
er enkelt: Nettopp de motivene vi kjenner fra
middelalderhornene. Det ser faktisk ut til at
bándornamentikken var enda mer uforanderlig
enn planteornamentikken.
«Griff- og lovehornet^ (fig. 90) har smale
bándmotiver langs kantene pá det opphoyde
midtbeltet, og bredere bándmotiver i skrá-
feltene ovenfor og nedenfor. Her har vi varian-