Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 123

TRADISJON OG NYE TAKTER
154. Islandsk drikkehom. Kobberstikk i Archaeolo-
gia, London 1794. Lyskopi. Ifolge teksten skulle
homet være funnet i Ljárskógar, Dalasýsla.
som er bragt til Engelland og siden stukket i
Kobber i Archeologia Britannica ... 1794 ...»
Teksten under kobberstikket i Archaeologia
sier: «A Drinking Horn with a Whistle at the
End in the possession of Owen Salusbury
Brereton Esq.r found two feet under Ground in
a Village in Iceland, called Liaskogar, known to
be above 200 Years old.»
Det andre hornet, som Jens Wolff fra England
(han hadde engelsk mor og norskfodt far) fikk i
Kobenhavn av sin islandske venn Grímur
Jónsson Thorkelin, beskrives som «an ancient
drinking horn of curious workmanship».
Teksten er begge steder supplert med bilde, i
form av kobberstikk, slik at man kan fá en idé
om hvordan hornene sá ut (gjengitt her fig. 153-
154). Jens Wolffs horn má være eldst av de to.
Det er tydelig at kobberstikkeren har forsokt á
gjengi en omfattende spiralrankeornamentikk
som har bredt seg i hornets to hovedsoner.
Ogsá i ett av de opphoyde belter har det vært
en ranke, mens det bredeste beltet har ruter. Det
er hoyst sannsynlig en forenkling av en
höfðaleturinnskrift med to innflettede parallel-
le bánd. Den diagonale oppruting pá beltet
nærmest spissen tyder pá en bándfletning. Har
spissen endt i en mannsfigur med hoy hatt? Det
er vanskelig á avgjore ut fra den svake an-
tydning. Hornet má ha hatt likhetspunkter med
«Rankehornet» (fig. 92), «Hilsningshornet» (fig.
108) og ikke minst med «Lovsanghornet» (fig.
109) . De er forsoksvis datert til annen halvdel
av 1500-árene, ca. 1600 og forste halvdel av
1600-árene. Uten á kjenne selve gjenstanden,
kan det være rimelig á anta at Jens Wolffs horn
ble utskáret i tiden omkring 1600. Det er
(sekundært) montert pá rovfuglfotter som kan
være ekte og torket, i likhet med foten pá
«Budskapshornet» (fig. 137 og fig. s. 155).
Hornet fra Ljárskógar gir inntrykk av á være
fra sen tid, selv om det i ett av beltene má ha
hatt en fin romansk ranke i «islandsk stil», i et
annet en bándfletning av gammelkjent type,
mens et tredje tydeligvis har hatt en höfðaletur-
innskrift. Ringene som er kjedet i hverandre i
den overste brede sone, bringer «Ring-i-ring-
hornet» fra 1625 i tankene. Men det spors om
ikke «Nyttárshornet» fra 1667 ligger nærmere i
alder. Stjernene eller 6-bladrosene i ringene kan
nemlig minne om 8-bladrosene i ringkjeden pá
«Nyttárshornet» (fig. 141). Enkelte ting kan
tyde pá at dette hornet er enda yngre. Hvor
gjerne man skulle ha hatt hornet i hánden for á
kunne avgjore om de buede motiver inni enkel-
te av ringene er rocaille-elementer! Hvis sá er
tilfelle, kan hornet ha vært forholdsvis nytt da
det ble publisert i 1794. Et tidligere ukjent trekk
i skurden er ogsá siksakbordene med store
109