Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 124

KAPITTEL VI
bladspisser i tre av sonene pá hornet. Og floy-
ten i hornspissen, er den opprinnelig eller
sekundær? Kanskje hornet ikke forst og fremst
har vært drikkehorn? Det er altsá en mulighet
for at det ikke horer hjemme blant váre drik-
kehorn fra for «brennevinstiden».
Et horn som med full sikkerhet kan holdes
utenfor, er gjengitt pá en av plansjene til Paul
Gaimards «Voyage en Islande et au Groen-
land». Ekspedisjonen foregikk i 1835-1836, og
tegningen av hornet fins pá pl. 20 i plansjebind
1 fra 1838. Det kalles «Corne á boire sculptée»,
men det er etter alt á domme et brennevins-
horn. Det har avkuttet spiss med drikketut og
má holdes med spissen opp hvis ordet ANO
skal leses. Árstallet ser helst ut til á være 1778.
Plantemotivene i skurden roper kjennskap til
barokkens akantusornamentikk.
Om et drikkehorn som Rigskansler Peder
Griffenfeld forærte til Kobenhavns rádhus i
155. Islandsk brennevinshom.
Lengde (selve homet med avkuttet spiss) ca. 30 cm.
Árstall 1743. Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík.
(Þjms. 1592.) Foto ívar Brynjólfsson.
1673, er det sagt at det skulle være islandsk og
utskáret.106 Hornet oppbevares i dag i Koben-
havns Bymuseum. Det har praktfulle solvbe-
slag, men ingen utskjæringer. Hvis selve hornet
er kommet fra Island, má det forst ha vært inn-
fort dit. Det ser ut til á stamme fra langhomet
storfe fra Sydvest-Europa. (Opplyst av Stefán
Aðalsteinsson, jfr. note 108).
«Brennevinstiden», med endrede krav til drik-
kekarenes utseende og funksjon, brakte ogsá
156. Islandsk brennevinshom. Lengde (selve homet
med avkuttet spiss) 35 cm. Þjóðminjasafn íslands,
Reykjavík. (Þjms. 2589.) Foto ívar Brynjólfsson.
110