Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Ataaseq assigiiaat ilaat

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 125

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 125
SUMMARY CHAP. VI med seg en nedvurdering av det gamle. Det furte til at man fort vekk skar bort báde spiss og munningsrand av gamle drikkehorn, om de var aldri sá fint utskáret. De skulle gjores om til brennevinshorn, noen ogsá til krutthorn. Enkelte utsokte eksemplarer ble reddet fordi de ble brukt som gaver til utenlandske stormenn. Noen kan ha blitt skánet av andre grunner. Men det store flertall ble omlaget og derved mer eller mindre odelagt. De mange nye brennevinshorn fikk beslag av tinn, solv eller messing. De ble ogsá prydet med utskjæringer. Pá den máten var de arvtagere etter de eldre horn. Drikkehorn skulle fortsatt være fint dekorert. Men idealene for utsmyk- ningen endret seg temmelig radikalt. Þjóðminja- safn íslands har en stor samling av utskárne brennevinshorn, de fleste fra 1700-árene. De viser at motivene forst og fremst var plante- ornamentikk. Den brer seg noen steder uav- brutt over hele overflaten, andre steder i brede soner begrenset av smalere belter, som ogsá har SUMMARY Unfortunately there are no surviving examples of the many carved horns that must have exist- ed in Iceland prior to the Late Middle Ages. It is also a great pity that relatively few horns have survived from the period we are dealing with here, from around 1400 to the end of the 17th century. However, it seems that the horns that have survived are fairly evenly distributed throughout the period, so that we are perhaps able to obtain a reasonably good picture of the development of Icelandic horn carving in this period. The continuity and strong conservatism in most of the subject-matter are especially noticeable. If establishing the date of the undated horns can be difficult, establishing the provenance is practically impossible, as the information is very sparse. It is therefore not possible to draw any conclusions about local characteristics in horn carving in the various districts of Iceland. To what extent the horns were painted is not known. We can only say that traces of colour can be seen on a couple of medieval horns as well as on some of the post-medieval ones. One horn still has polychrome paint (fig 144). planteornamentikk. Dessuten har flere av hor- nene innskriftbelter, særlig med eiernavn i höfðaletur. Planterankene er blitt noksá ukjen- nelige. Stenglene kan være svært brede og ufor- melige. Noen gár i bolgegang som for, andre synes á ha et helt tilfeldig lop. (Se fig. 155-156.) Store blomster forekommer sammen med sterkt variert bladverk. Noen steder ses fugler og draker i rankeverket. Figurscener synes der- imot á ha vært helt bannlyst pá brennevins- hornene. Man kan nesten si at brennevinshornenes utseende bekrefter at de «gammeldagse» drik- kehornene utgjor en gruppe for seg, som for- tjener at en egen bok blir viet dem. Herved er de presentert. Det er forfatterens háp at de vil vekke tilstrekkelig interesse til at yngre forskere vil bli fristet til á ta opp tráden og bidra til á kaste lys over dunkle omráder, báde nár det gjelder tidfesting, ikonografi, forbilder, og inn- holdet av vanskelig lesbare innskrifter. A couple of Icelandic horns whose existence was known about earlier are today only known from the written sources, supplemented with pictures in the form of copperplate engravings (figs 153-154). As the drinking of spirits became more com- mon, leading to new requirements about the appearance and function of drinking vessels, the old customs began to decline in value. As a result both the tip and the mouthpiece were quickly removed from old drinking horns, regardless of how exquisitely they were carved, so that they could be used for drinking spirits, or as powder horns. Some excellent pieces were saved as they were used as gifts for prominent people abroad, but the majority were converted and consequently more or less destroyed. Many new horns for drinking spirits were made. These were also decorated with carving, but the foliage was very different and figurative scenes were apparently not used (e.g. figs 155-156). The style of the horns for spirits con- firm that the older horns for mead, wine and ale constitute a separate group. 111
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.