Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 126

TILLEGG
Sá skjedde det igjen!
En spádom om fremtiden er igjen gátt i opp-
fyllelse. I forordet ovenfor, s. IX, stár det at vi
i dag kjenner 37 drikkehorn med utskjæringer i
den gamle tradisjon, og: «det kan ikke ute-
lukkes at flere horn fremdeles kan komme for
en dag». Denne forhápning ble gjentatt i kapit-
tel VI (s. 108).
Etter at manuskriptet til foreliggende bok i
hovedsak var fullfort, har jeg fátt se et utskáret
drikkehorn, kjopt pá auksjon i Oslo i januar
1998 (fig. 157-159). De interessante sporsmál
som melder seg, er: Hvor stammer det fra, og
nár ble det utskáret?
Svaret er: Hornet er islandsk, og ornamentikk
og innskrift tyder pá at det er fra middelalde-
ren! Hornet er beskrevet i detalj i et tillegg til
katalogen (nedenfor s. 164). Her skal jeg forso-
ke á underbygge mine pástander om nasjona-
litet og alder.
Hornet kunne selvfolgelig ha blitt integrert i
det ovrige materiale, og ha fátt sin tilnærmet
riktige plass i katalogen og i den sammenfat-
tende tekst. Men jeg tror det kan være mer
instruktivt á behandle det for seg selv, siden
den forutgáende undersokelse av alle de andre
horn bor ha gitt et godt grunnlag til á vurdere
«nykomlingen».
Forst om nasjonaliteten. Ornamentikken i
skurdsonen pá hornets ovre halvdel er roman-
ske spiralranker i typisk «islandsk stil». De er
kombinert med bándknuter i slekt med dem i
«Tegneboken» (F pl. 10 og 12, av «tegner C»,
trolig virksom 1450-75). Lignende bándknuter
finner vi ogsá pá Brynjólfur Jónssons «Samson-
horn» fra ca. 1600 (fig. 80).
Bunnflaten som kommer til syne innimellom
'i -i r\ stengler, blad og bánd, er ruteskravert, noe vi
i 1Z kjenner fra svært mange av de islandske hornene.
157. «Maria-homet». Lengde ca. 30 cm. Privat eie,
Oslo. Foto Harald I. Gjolme, Oslo. Kat. tillegg.