Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 128

SUMMARY APPENDIX
mindre tydelig fordi bladene er krumme, med
alle tre fliker boyd samme vei. Men dette er
«Maria-hornet» ikke alene om. Slike blad finner
vi mest gjennomfort pá «Nádestol-hornet» (fig.
11). Det yngre «IhS-hornet» har ogsá en del blad
av samme type, og ellers finner vi dem spora-
disk pá flere andre horn. At de forekommer i
hándskriftinitialer fra for 1300, viser at dette er
en bladform med lange tradisjoner (se ovenfor
s. 46).
I tillegg til de krumme treflikete blad har
«Maria-hornet» noen mer utbrettede fire- og
femflikete palmetter. Ogsá de ligner blad vi kan
finne i den islandske initialornamentikken,
f. eks. i Codex Frisianus (AM 45 fol., HH pl.
7d.), Psalter (AM 241a I fol., HH pl. 32c),
Heilagra manna sögur (AM 233a fol., HH pl.
35a), Jónsbók (AM 127 4°, HH pl. 49b), Jónsbók
(GKS 3270 4°, HH pl. 69b), alle fra 1300-árene.
Mens de fleste islandske drikkehorn er deko-
rert med utskjæringer pá hele overflaten, har
dette et forholdsvis langt glatt parti. Men dette
er ikke enestáende. «Love- og kongehornet»
har glatte partier særlig mot spissen. «Kors-
bæringshornet» og «Bispehornet» har omráder
uten skurd nederst, men her med hulkiling.
Av de etterreformatoriske horn er det seks
som har glatte deler, særlig nær spissen
(«Rankehornet», «IhS-homet», «Blomster-
hornet», «Blomsterbarokkhornet», «Abraham-
hornet», «Jón Þorlákssons horn»).
Sá litt om hornets alder. At ornamentikken er
romansk, er, som vi har sett, ikke tilstrekkelig til
á avgjore om hornet ble utskáret i middelalde-
ren eller senere. Her má innskriften komme oss
til hjelp. Det er en hilsen pá latin: «Ave Maria»,
begynnelsesordene i engelen Gabriels hilsen til
jomfru Maria. De innleder den mest vanlige
katolske bonn til Maria. I protestantiske land
váget man neppe á bruke den ápenlyst etter
reformasjonen. Studerer vi bokstavene i inn-
skriften nærmere, ser vi at de er middelalder-
ske. De fleste kan karakteriseres som kapital-
skrift. E-en tilhorer imidlertid uncialskriften, og
den underlige M má helst være skjærerens per-
sonlige oppfinnelse. Om skrifttypene er gamle,
kan de ha vært lenge i bruk. Islandske hánd-
skrifter og segl gir gode eksempler pá bruken
av bokstavene, og den islandske hándskrift-
spesialist Stefán Karlsson, Reykjavík, opplyser
pá henvendelse at innskriftens A forekommer
pá segl fra slutten av 1300-árene og frem til de
forste ártier av 1500-árene. E-en var velkjent pá
segl og i hándskrifter fra tidlig tid og fremdeles
i bruk i 1400-árene. Han konkluderer med at
intet i innskriften taler imot at hornet er
islandsk.107
Man skulle helst tro at utskjæringene stam-
mer fra tiden omkring 1500, og at hornet kro-
nologisk kan plasseres mellom «Nádestol-
hornet» og «Treenighetshornet».
Dermed kan horn nr. 38 onskes velkommen i
várt materiale, og tallet pá horn fra middelalde-
ren er (sá langt) okt til 10 !108
APPENDIX
It happened again!
Even until recently Icelandic horns have turned
up that were previously unknown. After the
manuscript of this book was more or less com-
plete, the author was shown a carved horn that
without any doubt is from Iceland. It was
bought at an auction in Oslo as late as January
1998. Both the inscription "AVE MARIA" and
the decoration suggest that the horn is of medi-
eval date (figs 157-159). From a thorough study
of its carving it can be confirmed that we now
know of 10 medieval drinking horns and that
the material covers 38 horns in all.