Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 130

NOTER
22. Guðbjörg Kristjánsdóttir har pávist (Um endur-
heimta 1993, s. 26) at korsfestelsesgruppen pá
«Velken-hornet» (fig. 34) er sterkt beslektet med en
tilsvarende, malt av en illuminator som arbeidet i
2. halvdel av 1300-árene. Den befinner seg i Jónsbók-
hándskriftet GKS 3270 4° (Halldór Hermannsson
1935, pl. 32d). Dette viser at hornskjærerne brukte
forbilder báde fra gammel og ny tid, for andre frem-
stillinger pá «Velken-hornet» roper meget yngre for-
bilder.
23. Magnús Már Lárusson 1963.
24. Island hadde en rekke kirker som var viet til St.
Nikolaus. Ifolge T. Gad 1967, sp. 290, ikke mindre
enn 44 Nikolaus-kirker, mens man i Norge kjenner til
13. I Fr. B. Wallem 1909, s. 15, var tallene 53 for
Island, 13 for Norge. M. Cormack, 1994, bringer
s. 134-136 en liste pá 33 Nikolaus-kirker, 2 usikre og
12 som ogsá var dedisert til andre helgener.
25. Se f.eks. J. de Voragine: La légende dorée, II, Paris
1967, s. 294-298. T. Gad 1971, s. 252-255. L. Gjerlow
1975, sp. 369. - Som en kuriositet kan nevnes at en av
figurene ombord i báten pá hornet, den lille kvinnen
med hodelin (til venstre pá fig. 2), holder en stokk
med noe viklet om ovre ende. Det má være en rokk
av den gamle middelalderske type. Jfr. M. Hoffmann
1971, sp. 499-500.
26. B. I. Kilström 1966, sp. 241.
27. Samme forf. 1959, sp. 64-65.
28. Halldór Hermannsson 1935, pl. 31b og c. L.
Gjerlow 1980, I, s. 94-97. Guðbjörg Kristjánsdóttir
1997, s. 94.
29. Guðbjörg Kristjánsdóttir: Maria in sole ..., 1993,
s. 63-66.
30. Motivet kalles báde «kvinnen kledd i solen»,
«Maria i strálekrans» og «mánesigdmadonna» (die
Mondsichel- und Strahlenmadonna). G. Schiller
1980, s. 169,198-199. L. Réau 1957, s. 708-711.
31. Se L. Gjerlow 1975, sp. 370.
32. G. de Tervarent 1931,1, s. 56. II, pl. 16-19, 22, 23.
33. Matthías Þórðarson i Árbók 1915, s. 27.
36. O. Kolsrud 1913.
37. Se note 8.
38. Eksempler: Fabeldyrene i ringene i ovre billedso-
ne (fig. 6, 8, 9) kan sammenlignes med dyrene pá en
spónastokkur fig. 22-24 i E. M. Mageroy 1967 II. Se
ogsá kjeften pá det liggende dyret midt pá fig. 24 og
pá uhyret ved skriftbándet pá hornet, fig. 10. Plante-
motivene mellom ringene pá hornet har paralleller
f.eks. pá trafaöskjur fig. 42 i E. M. Mageroy 1958,
mens planteranken i beltet under hovedsonen har
slektninger pá stolryggfragmentet fra Skagafjörður
og pá stolen fra Draflastaðir, Mageroy 1967 II, fig. 52
og 67 (hjornestolpene). Den opphoyde ring om hor-
nets smalende har en ranke med meget karakteris-
tiske islandske blad, treflikete med én forlenget flik
som ender i nytt trefliketblad. Mageroy 19671, s. 137,
3. avsnitt.
39. O. Widding og H. Bekker-Nielsen, 1968. Frag-
mentene er gjengitt i facsimile i V. Dahlerup 1889 og
i J. Vellev 1984.
40. Se Nádastolen i KLNM XII, 1967, sp. 416-423 (flere
forfattere). S. J. Pearman 1980, s. 41. G. Bringéus 1996,
s. 36-39.
41. A. Bugge 1956, sp. 149-151.
42. Mer detaljert redegjorelse i E.M. Mageroy 1975.
- Like nedenfor bildet av den «fullstendige» treenig-
het har Missale Lundense en initial B med en annen
treenighet, en nádestol av samme type som pá
«Nádestol-hornet». Faderens kappe bestár ogsá her
av rikelig med stoff i urolige folder. E.M. Mageroy
1975, fig. 9.
43. Paven med tiara er sannsynligvis Gregorius den
store (d. 604), mannen med kardinalhatt Hierony-
mus. Se B.I. Kilström 1964, sp. 686 ff.
44. Bibl. nat. Rés. B. 2939. Et utsnitt (midtpartiet) av
den samme dommedagsscenen fins i Missale
Lundense. En ioynefallende figur i fremstillingene,
basunengelen under Verdensdommeren, som synes
á ligge pá en sky og holder basunen Ioddrett sá den
deler billedflaten i to, ser ut til á være et eldre motiv.
Det forekommer iallfall i et dommedagsbilde i tide-
boken Bibl. nat. Ms. lat. 1176, tidfestet til ca. 1450.
(Gjengitt i J. Fournée 1964, pl. VIII.)
34. P. Norlund 1941, s. 74-75. Jfr. H. H. Hansen 1954,
s. 124.
35. OK 1930, nr. 74. Paleografi: Kr. Kálund 1907. D. A.
Seip 1954. L. Svensson 1974. Det fremgár at boksta-
ven þ ble avlost av th i norske hándskrifter særlig fra
1400, og mest konsekvent etter 1420. Gunnlaugur SE
11/ Briem, som har sett horninnskriften, har uttalt at den
-L J- O tidligst kan være fra 1450.
45. Se Mikael i KLNM XI, 1966, sp. 616-626 (av T. Gad
m.fl.).I Fr. B. Wallem 1909, s. 15, regnes det med 17
Mikaelskirker pá Island. Hos M. Cormack, 1994, s.
132, er oppregnet 7 Mikaelskirker, 3 usikre, og 4 som
i tillegg var dedisert til andre helgener. - Det gotiske
kalkmaleri i danske kirker har mange eksempler pá
Mikael som sjeleveier. De er meget ulike innbyrdes.
Det er interessant á legge merke til at Marias hjelp til