Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 139

KATALOG NR. 5
punkt for rankeornamentikk som vokser opp fra
kapitélene og danner en 8-tallformet hovedslyng-
ning pá hver side. Under denne ornamentikken er
nádestolmotivet plassert. Gud Fader, med hoy krone
pá hodet, holder hendene under korsarmene pá det
T-formede korset med Sonnen. Den hellige ánd er
fremstilt som en due med utspilte vinger foran
Faderens bryst. Bare den korsfestede har glorie.
Faderens drakt nedenfor korsarmene faller i urolige
og krusete folder. Buen pá den andre siden av hornet
er en tredelt «kloverbladsbue». Figurmotivet under
den er «Anna selvtredje». Marias mor, Anna, holder
Maria og Jesusbarnet pá fanget. De er omtrent like
store, men figuren pá hennes venstre kne má være
Maria, siden hodeplagget er maken til det Anna har.
De har begge glorie. Jesusbarnet har hoy krone pá
hodet. Her er det ikke blitt plass til glorie.
Draktfolder av samme type som i nádestolmotivet.
De indre soyler i dette felt er meget lave og ser ikke
ut til á ha noen funksjon. Rankespiraler som fyller ut
mellom figurene og de lave deler av buen, synes á ha
utspring fra de kapitélene som bærer buen. Ranke-
ornamentikken over buene begynner som en opprett
stengel fra det punkt hvor de to buer motes.
Stenglene danner spiraler og kroller seg i hverandre.
Bladene er smá, mest treflikete. Noen har tydelig
rundet midtflik og mindre, spisse sidefliker, andre
har mindre klar oppdeling fordi de er krumme, med
alle flikene boyd samme vei.
Motivet pá det opphoyde beltet, som er kantet
med en bord av bladtunger, er en dobbeltranke med
stengler som krysser hverandre, slik at det dannes
medaljonger. (Korrekt kryssing, annenhver gang
over og under.) Hovedstenglene er brede og bánd-
aktige med indre konturlinjer, mens smale grener
med smá flikete blad fyller medaljongene. Noen av
smágrenene krysser hovedstenglene og fyller ut
langs kantene av feltet.
Det «vridde» parti: Bordene delvis defekte.
1. Rankebord. 2. Visst bánd i siksak med symmetrisk
bladverk i hvert trekantfelt. 3. En bord av bredere
bánd, nesten helt borte (sik-sak-monster?) 4. og 5. To
meanderlignende bándborder, ulike innbyrdes. Den
ene minner meget om én i den islandske tegnebok,
AM 673a III (F pl. 41).
Stil: Romansk planteornamentikk. Sengotisk
figurstil og geometrisk ornamentikk.
Kvalitet: Et arbeid av god kvalitet. Skjæreren har
særlig behersket ornamentikken godt. Figurene er
ikke pá hoyden.
4. Innskárne gotiske minuskler pá begge buene
over figurene. Pá rundbuen: «veni.sancte spir». Pá
den tredelte buen: «it s.rep/let rum», videre noen
utydelige bokstaver. Det er begynnelsen pá et latinsk
vers, visstnok fra 1000-árene, som fremdeles er i bruk
i den katolske kirke (synges ved hoymessen pinse-
dag, for lesningen av evangeliet): «Veni sancte spiri-
tus, reple tuorum corda fidelium [et tui amoris in eis
ignem accende.]» («Kom, Hellige ánd, fyll dine tro-
endes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.»)
5. Ingen datering.
6. Det fins ingen arkivopplysninger om hornene.
En av forfedrene i Raben-familien, Frederik
Christian Greve Raben (1769-1838), reiste over hele
verden. Man vet han var pá Island. Han hadde
utstoppede fugler, deriblant en geirfugl (ná utdodd)
som den islandske regjering fikk kjopt. Han kan
muligens ha skaffet de to islandske horn som var pá
Aalholm (tidligere Christiansholm), nemlig dette
«Nádestol-hornet», og «Tekst-hornet» (kat. nr. 35).
(Opplysninger gitt ved Aalholm Godskontor ved
sekretær Birgitte Preetzmann.)
7. «Nádestol-hornet» ble solgt pá auksjon hos
Sotheby's i Kobenhavn over innboet pá Aalholm Slot
20. - 21. mai 1996. Det ble kjopt av Þjóðminjasafn
íslands' venneforening «Minjar og saga», som forær-
te det til museet 19/9 1996. (Prisen ble dkr. 25 000.-.)
8. Om Fr. Chr. G. Raben: Danmarks Adels Aarbog,
1896, s. 334-335. - Olrik, }., 1909, s. 10. Om Aalholm:
Jensen, Chr. Axel, 1922, s. 50 (ill. s. 52). - OK1930, nr.
95. Mageroy, E. M., 1970, s. 76-78. Graduale
Romanum, Solesmes 1974, s. 253. Norsk salmebok
1985, nr. 206, 207.
9. Slutten av 1400-árene. (Bokstavtypene i inn-
skriften synes ikke á motsi denne datering.
Hándskriftspesialist Ólafur Halldórsson, Reykjavík,
uttaler seg meget forsiktig om skárne bokstaver, og
kan bare si at bokstaven a i innskriften neppe kan
være eldre enn fra ca. 1400.)
«TREENIGHETSHORNET»
Das Griine Gewölbe, Dresden.
(Undersokt 26/4 1974.)
1. II 436. Drikkehorn. Enkelte partier lyse og elfen-
benlignende, for ovrig morkere, fra gulbrunt til grá-
gront mot spissen. Nesten spiralmessig svungent,
derfor vanskelig á mále lengden eksakt. Ca. 85 cm.
125