Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 144

KATALOG NR. 7
beslag. (Dette kunne tidligere l^snes.) Sannsynligvis
er det ogsá, eller har det vært, skurd der munnings-
beslaget og endebeslaget ná sitter. Dekorasjonen er
inndelt i soner og belter.
Skurdtype: Figurfremstillinger i usedvanlig lavt
relieff. Motivene hever seg bare sá vidt over den
skraverte bunnen. Ornamentikk og bokstaver i litt
hoyere relieff.
Motiver: Figurfremstillinger, ornamentikk, inn-
skrift. En bred sone, som ná er den overste, har fire
innbyrdes uavhengige figurmotiver plassert side om
side uten arkitektonisk innramning. Pá hornets
«fremside» ses en kalvariegruppe, Kristus pá korset
med Maria og Johannes. En fugl er plassert over
hodet pá hver av figurene ved korsets fot. Et tre skil-
ler Maria fra en stáende St. Olav, som har krone pá
hodet og holder langskaftet oks og rikseple.
«Trestammen» er en opprett flat stengel med indre
konturlinjer og ett tverrbánd. «Trekronen» bestár av
tilnærmet symmetrisk bladverk. Bladene er for det
meste treflikete med innskárne nerver. Motivet pá
den andre siden av kalvariegruppen er St. Mikael
som drakedreper. Han har glorie om hodet, og vin-
ger, og kjorer et langt spyd ned i kjeften og tvers
igjennom hodet pá en vinget drake som ligger under
fottene hans. Bladverk fyller ut i mellomrommet
mellom ham og Johannes. Mellom St. Mikael og St.
Olav sitter Maria med barnet. Hun har krone pá
hodet, og holder om barnet med hoyre hánd. Den
venstre er loftet. Over hánden ses noe som ligner en
blomst. Det skal kanskje være Betlehems-stjernen.
Bunnflaten i hele denne sonen er skravert med fine
innskáme linjer, delvis i kryss.
Det opphoyde belte nedenfor figursonen har orna-
menhkk. Det er oppdelt i felter lagt pá skrá. Tre
smale felter skiller tre bredere felter fra hverandre.
De smale har forskjellig bándornamentikk: 1) Et
smalt bánd lagt i siksak, og trianglene utfylt med
bladtunger. 2) Bándmonster: et bredt bánd er snodd
omkring et smalt langsgáende bánd. (Variant av
«bándomvunden stav».) 3) Brede bánd «brettet» i
siksak, utfylling med treflikete blad. De bredere,
rombeformede, felter har planteornamentikk med
dyr: 1) Feltet under kalvariegruppen: Et tilnærmet
symmetrisk rankemotiv med smale, finstripete
stengler. Smá, treflikete blad og én storre, femfliket
palmett. Denne har to stengler, som til sammen dan-
ner en hjerteformet figur. En liten vinget drake er
trengt opp i det ovre spisse hjorne. 2) Feltet under St.
Olav og Maria med barnet: Planteornamentikk av
samme type vokser opp fra en drakekjeft. Ett av de
smá treflikete blad har to stengler som danner hjerte-
formet figur. Ett blad bestár bare av én flik, er kantet
1 O °8 minner om drakevingen i felt 1). Ett sted ses en
_L vdU ruteskravert kongle. 3) Feltet under St. Mikael: Et fir-
bent dyr med lang hale er innfiltret i rankeverk.
Stengelen om dyrekroppen er forholdsvis bred og
har indre konturlinjer, ellers grener og blad som i felt
1) og 2). Dyret vender hodet bakover og biter i sten-
gelen.
Nedenfor dette opphoyde belte en sone som ná
skjules av det midtre solvbeslag. Da dette tidligere
kunne tas av, kunne man i et avdelt felt se en manns-
figur med bok og Andreas-kors. Resten av sonen har
tre fabeldyr og noen planteelementer. Ett av dyrene
har vinger, (fugle- ?) fotter, og en hale som slár kroll
pá seg og ender i en stor bladdusk. Dyret biter visst
ogsá i rankeelementer. Neste dyr har fire ben, og
visstnok en hals og et hode i hver ende. Hodene snur
seg mot hverandre over kroppen. Fottene som pá det
forstnevnte dyret. (Hodene pá dette andre er litt uty-
delige pá grunn av merker etter solvbeslaget.) Det
tredje dyret biter ogsá i rankeverk. Tobent, og ser ut
til á ha vinger og halefjær. Sá folger igjen et opphoyd
belte. Dette har en innskrift med «höfðaletur».
Deretter kommer et «vridd» parti, bestáende av hul-
kiler som gár spiralmessig rundt hornet. Ribbene
mellom dem er prydet med smale border, mest bánd
i siksak. En bladtunge stikker frem fra skriftbeltet og
ned i hver av hulkilene. Hornspissen skjules av
endebeslaget.
Stil: Planteornamentikken og fabeldyrene er nær-
mest romanske. Apostelen Andreas har ogsá
romansk preg, mens figurene i ovre billedsone er
gotiske med temmelig ulikt stilpreg innbyrdes, like
fra Kristusfiguren som kunne hort hjemme i 1300-
árene, til St. Olav som tilhorer tiden omkring 1500.
Kvalitet: Planteomamentikken spesielt omsorgs-
fullt og godt utfort. Menneskefigurene virker til dels
som raskere utforte skisser. Det gjelder i særlig grad
Maria med barnet i ovre billedsone.
4. Höfðaleturlinjen: «ihesus | kome | til | | »
(«Gid Jesus má komme».)
5. Ingen skáret datering.
6. Innkjopt til OK fra England i 1911. Var tidligere
pá garden Velkje, Granvin i Hardanger, hvor det
hadde havnet etter at det var rovet fra sin islandske
eier, lagmann Eggert Hannesson, for 1600. Homet
skal ha blitt stjálet fra ham enten pá Saurbær pá
Rauðisandur (Barð.) i 1579 eller mens han var i
Danmark. (Hvis man skulle ha satt navn pá hornet ut
fra dets utseende, kunne det blitt kalt «Kalvarie-
hornet», siden den korsfestede med Maria og
Johannes er fremstilt pá «hedersplassen», men be-
tegnelsen «Velken-hornet» er forlengst innarbeidet.)
7. Anders Bugge i museumsprotokollen: «Hornet
islandsk arbeid i romaniserende stil fra sengotisk tid
ca. 1500.» «Beslaget stemplet AE. Ægidius Loidt,
Kjobenhavn, mester 1569. Kjendt 1569-88. Mester i
Kbh.» (Det var hva man dengang trodde. Senere er